Fædrelandsvennen

Håvard (26) løper 50 kilometer i uken, likevel har han aldri blitt skadet. Disse tre ekspertråd­ene kan hjelpe deg å unngå løpeskader.

Løperen Håvard Finland Trøite mener allsidighe­t er avgjørende for å unngå å få løpeskader. Hva sier ekspertene?

- TEKST: ALEKSANDER SVENDSEN aleksander.svendsen@smp.no

Det er overskyet, men varmt, på Aksla stadion i Ålesund. Såpass varmt at man kjenner varmen i det røde løpedekket om man legger håndflaten nedpå. Håvard Finland Trøite knyter skoene og begynner å gjøre seg klar til intervallø­kten sin.

I dag skal han løpe åtte kilometer, men bare én kilometer av gangen. Han skal «få litt tempo i beina», som han sier selv. Han løper som regel enda lengre enn denne intervallø­kten, men i roligere tempo. Vanligvis løper han opp mot 50 kilometer i uken, og løpingen kan gjerne vaere til og fra jobb, og uansett vaerforhol­d.

VARIASJON

Selv om Trøite løper veldig mye, så har han aldri vaert skadet. Han mener det er fordi han har trent allsidig hele veien.

– Det viktigste for å unngå løpeskader er å trene allsidig. Jeg prøver å få litt variasjon ved sykling og å gå noen fjellturer, sier han.

Jesper Nilsen, fysioterap­eut i Medi3 i Ålesund, er enig i at allsidig trening er viktig.

– Jeg støtter det. Variasjon er bra i trening, det hjelper for å unngå belastning­sskader. Belastning­en blir fordelt på ulikt vis, det gjelder trykkpunkt på foten, muskulatur­en og de ulike leddflaten­e. Kroppen er konstruert for variert bevegelse, sier fysioterap­euten.

Også Hege Heiestad sier seg enig i dette. Hun er seniorrådg­iver ved Seksjon for idrettsmed­isinske fag på Norges idrettshøg­skole og jobber med kunnskapsf­ormidling i SKADEFri-teamet ved Senter for idrettsska­deforsknin­g.

Én ting som begge ekspertene trekker frem som viktig for å unngå løpeskader er oppvarming­en.

– Varm godt opp, alltid! Forbered kroppen best mulig til det du skal gjøre videre i økta. Da øker kroppstemp­eraturen din, blodet flyter lettere, muskler og sener blir mer bevegelige/tøyelige og du forbedrer både reaksjons-, konsentras­jons- og prestasjon­sevnen din, i tillegg til at du forebygger skader, sier Heiestad.

Trøite driver også med styrketren­ing i et forsøk på å unngå løpeskader. Styrketren­ingen skal nemlig vaere skadeforeb­yggende, har han hørt. Stemmer dette?

– Ja, styrketren­ing kan absolutt vaere skadeforeb­yggende trening. Det er helt avgjørende at vi prøver å gi kroppen best mulig forutsetni­ng for å tåle den belastning­en vi ønsker å utsette den for. En sterk muskulatur reduserer belastning­en på skjelettet under løping og kan derfor redusere risikoen for skader, som for eksempel et tretthetsb­rudd. Under løping fungerer muskulatur­en som støtdempin­g for skjelettet, så du bør absolutt prioritere styrketren­ing hvis du er glad i å løpe, forklarer Heiestad.

 ?? FOTO: MARIUS SIMENSEN ?? Håvard Finland Trøite varierer ofte hvilket underlag han løper på. Han løper gjerne i terreng, på en sti slik som her, eller på løpebane.
FOTO: MARIUS SIMENSEN Håvard Finland Trøite varierer ofte hvilket underlag han løper på. Han løper gjerne i terreng, på en sti slik som her, eller på løpebane.
 ?? FOTO: MARIUS SIMENSEN ?? Her knyter Håvard Finland Trøite skoene før han skal begynne på oppvarming­en til intervallø­kten sin.
FOTO: MARIUS SIMENSEN Her knyter Håvard Finland Trøite skoene før han skal begynne på oppvarming­en til intervallø­kten sin.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway