– Det må jo vaere feil
ELSA MARIT AANDSTAD KNUTSEN (44)
Laerer og sykepleier Elsa Marit fra Brennåsen var hjemme i stua og ventet på broren som skulle komme på besøk fra Østlandet. Før han reiste hjemmefra smalt det i Oslo.
– Jøss, har det blitt krig, tenkte han, og dro med seg pass og gode sko i bilen, for å vaere forberedt på alt. Vi visste jo ikke da hva dette var.
– Jeg fikk høre fra en venninne som var med i Ap at «det er ikke bare bomben i Oslo, det er mer. Det skytes ungdommer på Utøya».
– Jeg tenkte, dette er ikke sant. Det må vaere en fjaer som har blitt til fem høns. Neste morgen stod jeg grytidlig opp for å sjekke nyhetene. Det var veldig høye dødstall. Det må jo vaere feil, tenkte jeg, og håpet at tallene skulle gå ned.
– Jeg husker tristheten og maktesløsheten over nyhetene som kom inn. Desperasjonen og sorgen på vegne av de som var der, folkene på hotellet som satt og ventet på sine imens vi satt hjemme i stua og gråt.
Har hendelsene denne dagen på påvirket deg?
– Før tenkte man at sånt ikke skjer i Norge. Den naiviteten er vekk. Så har det jo skjedd flere ting i etterkant. En tenker ofte at noen kommer utenfra og gjør skade. Men det er ikke folk utenfra, det er våre innbyggere.
– Man har blitt mer obs på at ting kan skje, på at egne barn har tilhørighet til et miljø. I laereryrket har jeg blitt mer på vakt for de som er veldig ensomme og har ytterliggående meninger. Det er mer tydelig nå hva det kan føre til.
– Jeg får første klasse hvert år, og før elevene skulle begynne på skolen var det fokus på om noen av mine som var tett knyttet til det som hadde skjedd.
– Det viste det seg å ikke vaere, men i parallellklassen var det noen som var naert berørt. Vi snakket mye om det, og var obs på om andre trengte å snakke.
Hvordan mener du samfunnet har endret seg på de 10 årene som har gått?
– Samfunnet har kanskje endret seg mindre enn det vi ønsker. Jeg synes jeg ser spor av Utøya i den nye laereplanen for videregående skole, som har sterkt fokus på demokrati og medborgerskap.
– Pedagogikkprofessor Jens Bay har kalt tiden vi lever i for «Den individuelle tid». Barn oppdras som prinser og prinsesser, og laerer å tenke på det som er best for seg. I det lyset er det fort gjort å bli utenfor.
– Hva det vil si å vaere deltaker i et fellesskap, at du må oppføre deg på en måte som er greit for alle, har vaert underkommunisert. Det er vanskelig når vi er så selvopptatte. Utenforskap kan føre til både radikalisering og uønskede handlinger.
❞ En tenker ofte at noen kommer utenfra og gjør skade. Men det er ikke folk utenfra, det er våre innbyggere.