– Du må passe deg så du ikke blir drept

KAWSAR SALAH (32)

Kawsar Salah var på jobb på Elvegata omsorgssenter og fikk vite om det som hadde skjedd av en opprørt pårørende. Kawsar kom fra Somalia til Norge alene som 15-åring. Hun var først 3 måneder på mottak i Farsund, før hun flyttet til Kristiansand.

Det er 14 år siden nå. Hun har utdannet seg til helsefagarbeider og jobber med eldre mennesker, en jobb hun liker godt.

– Det er ikke en dag jeg kan glemme. Plutselig kom en eldre dame, og sa; lille Norge, lille Oslo. Hun trodde en utenlandsk eller muslimsk person hadde gjort det.

– Jeg ble ikke sur, for det trodde jeg også. Det trodde alle. Jeg tenkte at det kan ikke vaere en norsk person som ødelegger sitt eget land. Jeg ble oppgitt og husker at jeg tenkte, kan de ikke bare slutte.

– På vei hjem fra jobb ringte min tante som bor i London. Hun trodde også det var en utlending som hadde gjort det. Du må passe deg så du ikke blir drept, sa hun. Norske folk er glad i sitt land, de kan ta deg. Så er det heldigvis regler og normer, så det skjedde ikke noe.

– Da jeg kom hjem og så på nyhetene ble jeg lettet over å se at det var en norsk mann som hadde gjort det. Men jeg ble også lei meg, for jeg mista en god venn, Ismail fra Somalia, som var der. Han hadde vaert der og kjempet for sitt land. Da kjente jeg det litt ekstra.

Har hendelsene denne dagen på påvirket deg?

– Jeg følte skyldfølelse. Kanskje noen utlendinger har gjort noe mot han som gjorde det. Vi må gi folk en sjanse, vaere snille og vise dem respekt.

– Jeg er her, Norge er landet jeg kaller hjemme. Jeg har like mye ansvar for han som gjorde det som alle andre. Ingen kan drepe så mange mennesker og bare sitte der og glise.

– Jeg prøver alltid å forstå andre mennesker, også han. Men det er en kamp som jeg går igjennom hver dag fra jeg står opp til jeg legger meg. Det er ikke lett å vaere norsk-somalisk. Derfor tenker jeg på å starte en blogg, for å skape forståelse mellom folk.

Hvordan mener du samfunnet har endret seg på de 10 årene som har gått?

– Jeg føler ikke at samfunnet har forandret seg spesielt på de ti årene. Det er like ille. Rasismen er her enda.

– Nylig traff jeg en mann som sa til meg; jeg hater at du er her, i mitt land. Han var ikke stygg, han var åpen. Vi snakket sammen i tre timer, vi drepte stemningen på festen. Jeg syntes synd på ham. Det er mitt land også, jeg elsker mitt land. Men jeg elsker ikke dem som ikke respekterer meg.

– Jeg ser det som min plikt å si til sånne som han at jeg forstår at noen går på NAV og ikke jobber, men ikke alle er sånn. Noen har bestemt seg for å hate, akkurat som Breivik.

– Jeg liker å se det gode i mennesker og tenker heller; «stakkars, du har det ikke godt».

❞ Jeg prøver alltid å forstå andre mennesker, også han. Men det er en kamp som jeg går igjennom hver dag fra jeg står opp til jeg legger meg.