10 år etter
AUF sin sommerleir for 10 år siden endret seg på et øyeblikk fra den idyllen det hadde vaert i årevis til et inferno av hat gjennom skuddene avfyrt av en høyreekstrem terrorist.
Vest-agder ble hardt rammet. 4 ungdommer fra vårt fylke var blant de totalt 69 ungdommer som terroristen drepte. Syvert (17 år), Johannes (14 år), Torjus (17 år) og Pamela (21 år). Vi skylder dem å holde løftet om aldri mer 22. juli.
Da må vi snakke sant om hva som skjedde. Umiddelbart etter terrorangrepet mot regjeringsapparatet og Utøya samlet Norge seg og over hele landet i rosetog gjennom gatene. Kirker, menigheter og andre livssynssamfunn ble samlingsarenaer for en bunnløs sorg og fortvilelse over at noe sånt kunne skje. Terroren rammet hvert eneste fylke, og samholdet var stort. Sånn sett er det riktig at terroren berørte oss alle.
Ideologien som lå til grunn for terroren er ikke ny. Også i Norge har den sin historie. Fra det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen i 2001 til drapet på Johanne Zhangjia Ihle-hansen (17) i 2020 går det en rød tråd. Denne lå og til grunn for terroren på Utøya og mot regjeringskvartalet. Den røde tråden er en rasistisk og nasjonalistisk politisk ideologi. Et forvrengt verdensbilde der den hvite rases overlegenhet er truet av migrasjon, likestilling og mangfold. Arbeiderpartiet er blitt den fremste trusselen for denne politiske, høyreekstreme ideologien. A nmeldelser av rasistisk motivert hatytringer øker. Straffereaksjonene er forholdsvis få. (Stortinget. Svar på skriftlig spørsmål 2180 fra Kari Henriksen). Et av de viktigste virkemidlene er å skape forvirring og splittelse. Venstresida truer «ekte» verdier og tradisjoner og må stoppes. Trusselen helliger terror. Angrepet på en moské i Christchurch i New Zealand i 2019 og skyting mot en synagoge i Tyskland 2019 er få av mange eksempler på terrorhandlinger med bakgrunn i en slik nasjonalistisk og rasistisk ideologi.
I USA kulminerte sammenblandingen mellom en svaert konservativ president, høyreekstrem ideologi og konspirasjonsteorier med at Kongressen ble stormet. Presidenten oppildnet massene, men tok ikke ansvar for handlingene. Man kan bare stille seg spørsmål om hvilke konsekvenser det ville fått for Europa og verden dersom de hadde lykkes? Vi ser i flere europeiske land at høyreekstreme partier får makt. Makten brukes til å diskriminere grupper, føre en splittende og hatsk retorikk mot flyktninger og minoriteter, og endre de grunnleggende krav til demokrati. O rd betyr noe. I Norge har statsministeren vaert tydelig på at ord har betydning. Hun har gjentatt gang på gang, når statsråder fra FRP har ytret seg i dette konspiratoriske grenselandet, at hun ikke ville brukt de ordene. Hun erkjenner uten å ta konsekvensen av sin egen erkjennelse. At vi skulle oppleve fra Stortingets talerstol at Arbeiderpartiet, fra flere statsråder, ble beskyldt for å trekke «Utøya-kortet» er for det første et skjellsettende brudd på forståelsen av hva terroren hadde medført av lidelse og smerte for de overlevende, og brudd på en anstendig samtale om hva som hendte. For det andre viste det en manglende forståelse for at slik retorikk kan gi naering til politisk ideologi som rettferdiggjør hatet mot Arbeiderpartiet ut fra en rasistisk og nasjonalistisk ideologi. Når justisministeren i en norsk regjering la ut en Fb-post som hevdet at Ap satte hensynet til terrorister foran Norges sikkerhet ble saken beskrevet av Norges øverste leder, til å vaere en sak om ord. «Jeg sier at i debatten mellom Ap og Frp, får de selv holde på de ordene de velger å bruke» (Erna Solberg til NRK mars 2018).
En nylig publisert forskningsstudie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress – NKVTS – viser at én av tre Utøya-overlevende har mottatt hatmeldinger eller trusler. Andre studier viser at det i det norske samfunnet er et utbredt hat mot AUF og Ap, og hatet er ikke begrenset til ekstreme partier på politikkens ytterfløyer. Det må vi som samfunn forstå og anerkjenne.
Ekstremisme oppstår ikke tilfeldig og plutselig. Den må bekjempes før den får fotfeste. Kampen mot fremmedfrykt, konspirasjonsteorier og rasisme må bekjempes i skolegården, på arbeidsplassen, på sosiale medier og rundt middagsbordet. Islam-fiendtlige og antisemittiske holdninger finnes: Ifølge Holocaust-senteret har 34 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot muslimer og 8 prosent har antisemittiske holdninger.
Denne kunnskapen må følges opp med tydelige politiske tiltak. Arbeiderpartiet vil nedsette en egen ekstremismekommisjon som skal granske hvordan samfunnet sviktet i forkant av terrorangrepene 22. juli. Dette kravet har AUF stilt for å gå dypere inn i hvordan ekstremismen oppstår og laere mer om hvilke tiltak som fungerer for å forebygge og motvirke radikalisering og ekstremisme. Det er livsviktig å sette i gang med dette arbeidet. A lexandra Bech Gjørv og Bjørn Otto Sverdrup, leder og sekretariatsleder for 22. juli kommisjonen, skriver i en kronikk i Aftenposten den 12. juli at det er tre forhold de kunne ha tatt med i sin rapport, ett av dem handler om den politiske dimensjonen ved terroren.
Nå er tiden inne for å ta et oppgjør mot høyreekstrem ideologi. 10 år etter 22. juli må vi våge å ta til motmaele når hat, rasisme og fremmedfrykt forsøker å få fotfeste i samfunnet vårt. For 10 år siden sa vi aldri mer 22 juli, nå må vi gjøre jobben for at det skal bli en realitet.
For 10 år siden sa vi aldri mer 22 juli, nå må vi gjøre jobben for at det skal bli en realitet.