Byvekstavtalen bør ikke omfatte dagens, men fremtidens utfordringer
Diskusjon om kommende byvekstavtale for Kristiansand dreier seg om dagens utfordringer, men man glemmer at man må ta hensyn til den teknologiske utviklingen når det gjelder biltransport.
Ifremtiden vil det trolig stort sett bare benyttes selvgående elbiler av alle slag, og dette vil medføre nye kjøremønstre hvor storparten av lokal transport vil foregå med leiebiler. Dagens busstransport vil etter stor sannsynlighet bli erstattet med småbusser eller drosjebiler hvor man vil få til mer direkte linjer tilpasset folks transport fra sine hjem til transportmålet. Skal man for eksempel fra Slettheia til Søm, så vil man innen tidsintervaller for bussen samle opp de som skal denne veien, som gjør at man optimaliserer den totale transportdistansen. (Folk registrerer seg digitalt, det blir nokså likt dagens übertransport i utlandet hvor man digitalt bestiller drosje, blir hentet på ståstedet og transportert til bestemmelsessted med automatisk betaling gjennom kredittkort.) Veiarealene blir mer effektivt utnyttet og krever mindre ny veiutbygging.
DDet må tas opp med staten at etter kommunesammenslåingene så økte regjeringen kravet for å bli storkommuner med større statstilskudd fra 100.000 innbyggere til 125.000 innbyggere.
en alvorlige klimasituasjonen for jorden må løses globalt, og derfor har det liten betydning hva vi gjør i Norge som står for i størrelsesorden 0,1 prosent av verdens utslipp av luftforurensing. Vi skal selvfølgelig ta vår del av ansvaret, men de tiltak må bety noe i en global sammenheng. Derfor er det helt feil å satse på for eksempel elektrifisering av oljeplattformene med strøm gjennom sjøkabler fra fastlandet. Denne strømmen bør gå i dagens kabler til Mellom-europa som kan føre til nedleggelse av kullkraftverk. Videre er det helt feil å foreslå nedleggelse av Norges oljeproduksjon på ca 2 prosent av verdensproduksjonen når dette vil bli erstattet av andre lands produksjon.
Norge bør med sete i Sikkerhetsrådet i FN ta initiativ til å få til en global avtale omfattende alle verdens land til felles innsats for løsning av jordens klimasituasjon. De land som ikke vil delta, bør fysisk boikottes. De velutviklede landene bør støtte u-landene økonomisk ut fra størrelsen på deres nasjonalprodukt.
Når det gjelder byvekstavtalen og statstilskuddet, så må man selvfølgelig ha en målsetting om at klimaforurensing skal reduseres, men dette er noe helt annet enn redusert bruk av biltransport. Tiltaket bør rettes mot å få hurtig redusering av forurensende kjøretøy, og dette bør gjøres gjennom radikal økning av vrakpanten. Biltransporten utgjør kun 15 prosent av forurensingen i Norge, og man må konsentrere seg om de 85 prosent andre utslippene.
Det må tas opp med staten at etter kommune-sammenslåingene så økte regjeringen kravet for å bli storkommuner med større statstilskudd fra 100.000 innbyggere til 125.000 innbyggere. Jeg føler at jeg er blitt svindlet, da jeg blant annet brukte dette som argument for kommunesammenslåing av Kristiansand. Dette bør kompenseres ved at nevnte statstilskudd på 3 milliarder kr gis uten nye bomkrav.
Jeg er helt enig med mitt parti KRF at man kun skal beholde dagens bommer, og i utgangspunktet bør man ikke ha bommer internt i en kommune. Bompenger er usosialt som rammer spesielt de som har lave inntekter og som er nødt til å bruke bil til kjøring til for eksempel barnehage/småskole. Vi som er engasjert i kjøring til idrettsaktivitet og andre aktiviteter for barn flere ganger i uka, blir også straffet urimelig hardt. Bompenger bør erstattes med økte skatter til dette formålet, for da betaler man etter evne (inntekt). I tillegg mener jeg at det er helt uansvarlig å stenge både Kvadraturen og Sørlandsparken inne med bommer, hvor sistnevnte sted har ca. 6000 arbeidsplasser. Dette må sees i sammenheng med at nesten alle byer på Sørlandet har fått kjøpesenter (inkludert Vågsbygd), og en stadig større del av handelen foregår nå på nettet.
Jeg vet at det ikke nytter å protestere mer (har fulgt saken siden 2014) på realisering av Gartnerløkkaprosjektet og Ytre ringvei til 9,8 milliarder kr omfattende 13 km vei – hvorav 40 prosent bompenger er på ca 4 milliarder kr. Min løsning har vaert å utvide dagens høybro til fire kjørebaner til pris 400 millioner kroner, som løser problemet med innsnevring av to kjørebaner til en kjørebane i vestgående felt ut av Baneheiatunnelen. Videre benytte Krf-linja (omfatter også lokaltrafikken i byen) som ringvei fra Kongsgårdsletta – Sødal - Eg – Krossen til Meieriet på 6 km, og med kjørehastighet på maks. 70 km/t slik at man kan lage billigere planfrie kryss. Dette vil gi en kostnad på 3,220 milliarder kr, inkl. høybroa (anslagspris) – hvorav 40 prosent i bompenger på 1,29 milliarder kr – vei ut fra samme kmpris som for Ytre ringvei. Det blir ca. 2,7 milliarder mindre i bompenger. De nye veiprosjektene Nye Gartnerløkka/ytre ringvei vil få totalt 8 kjørefelt, mens mitt alternativ er 10 kjørefelt. I tillegg har jeg foreslått tofeltstunnel fra ferjehavna til Krossen (indre ringvei) for all havnetrafikk. Motstandere av nye bommer kan ikke forventes å støtte finansiering av de nye dyre veiprosjekter. Likeledes gratis busser vil normalt bety lite for kjøring til arbeid på grunn av lang tidsbruk.