Noen ord om strømsparing
Noen år eksporterer vi i Norge strøm når man ser totalregnskapet, mens noen år er vi netto importør av strøm, nettopp fordi noen år er mer nedbørsfattige. I et normalår der vi ligger på snitt, så går vi ca 10 TWH i overskudd. Dette er ikke all verdens mye.
● Strømkablene som forbinder oss med kontinentet er så få og små at vi klarer ikke å selge ut så mye strøm at prisen stiger av betydning i Norge av dette.
Men selvfølgelig, hvis det ble mange flere strømkabler over til europeiske land, ja, da ville det påvirke pris og tilgjengelighet i Norge.
Men strømkabler som vi nå har, er også med på å stabilisere forsyningssikkerheten. Når våre vannmagasiner er langt tappet ned, så har vi behov for å kjøpe strøm.
Mot noen av landene i Europa så kjøper vi billig strøm om natten (fra kullkraft som er vanskelig å slå av/på) og vi selger om dagen til dem når de trenger mer strøm. Strømretningen i kablene snus ettersom det er hensiktsmessig på hvem som kjøper/selger.
Så bildet er ikke at vi i Norge bare selger strøm til dem der ute.
En avisartikkel som ble publisert i Faedrelandsvennen 4. oktober, forteller at vi trolig bruker 60 prosent mer strøm om 30 år. Statnett har regnet seg frem til dette. Dette er sannsynligvis fordi vi skal ha langt flere elbiler enn i dag, pluss at noe av lastebilparken også blir elektrifisert. Da er det meget store mengder ny elektrisk kraft som må produseres.
Effektivisering av bygg, etterisolering som kan gjøres med bygningsmasse i Norge kan hjelpe mye, men det er naivt å tro at dette kan ordne alt.
Hver dag står nye hus/bygg ferdige og blir tatt i bruk – fordi samfunnet går videre og vokser og alle disse nye bolighus og industribygg trenger varme og lys. Forbruket øker for hver dag som går, hele året.
Se på Danmark hvordan de bruker fullstendig hele sitt areal i landet til å dyrke jord eller ha bygninger og veier på. I Norge er 98.3 prosent av arealet urørt – og mye areal er ubrukelig fordi det ligger høyt og kaldt og vindfullt til.
Hvor står det skrevet (i hvilken klok bok) at vi i Norge skal ha over 95 prosent urørt landskap til evig tid? Det står ingensteds.
Hvis vi brukte 10 prosent av vårt areal til solcelleparker eller vindparker, så ville energibehovet for en lang fremtid vaere løst.
Og en viktig sak – les hva som er skrevet om Morrow, Agder Energi og Gjelsten det siste halvannet året. Hva skal de bygge på industriområdet Eyde Energipark i Arendal...? Jo, en elbil-batteri-fabrikk, det er beregnet at det trengs 20 slike fabrikker i Europa de neste årene – hvorfor skal ikke vi kunne ha 3 - 4 av disse fabrikkene i vårt land? Hvorfor skal vi nordmenn alltid vaere importører av biler, Volkswagen, Nissan Leaf og alle disse? Kan ikke vi for første gang i historien bli selgere av viktige produkter til biler?
Disse fabrikkene krever mye energi – 1.5 -2.5 TWH pr år pr fabrikk. Og de må ha rik tilgang til kjølevann. Derfor passer de perfekt i Norge.
Det er en naturgitt gave at vi har tilgang på å lage/produsere mer strøm – og la oss bruke den, istedenfor å lage uvirkelige forestillinger om at samfunnet vil «stå stille» de neste årene. Og at vi skal «hermetisere» den elektriske infrastrukturen og si at «nå har vi nådd det punktet som er rett, og fra nå skal vi ikke lage nye kraftkilder – for vi skal ha store mengder natur som vi kan gå tur i, og benytte til friluftsliv. Selv om Danmark, Nederland og noen andre land naermest har ingenting av slikt.
Nei la oss gå fremover og ha dem som forbilder som laget kraft-infrastrukturen på 40-, 50og 60-tallet.