Stå opp for hverandre

● Ordspråkene 25, 23 Nordavinden føder regn, baktalelse føder sinte ansikt.

Står vi opp for hverandre, eller er vi snare til å baksnakke de vi ikke liker eller er uenig med? Det er selvsagt en fare for at mange tar seg selv i å baksnakke andre som man saerlig er rykende uenig med. Mennesker er sammensatte vesen på både godt og på vondt. Det kan vi vel alle vaere enige om. For å skape gode menigheter sammen, må det grunnleggende vaere på plass. At man ønsker hverandre alt godt. Det er kanskje ikke alltid like lett å få øye på. Jeg tror det er mye mistanke og mistro ovenfor hverandre i menigheter, ikke bare i menigheter, men i samfunnet generelt er det mange fiendebilder. Noe er berettiget, men det meste er nok malplassert siden mennesker har en tendens til å overtenke og analysere det minste ord eller uttrykk. Mange er gode til å ta ting i verste mening, sikkert på grunn av mange sår man kan ha blitt påført av både seg selv og av andre. Det er noe i det at brent barn skyr ilden. Kanskje det vil bli lettere å bygge gode, ekte og aerlige fellesskap om man faktisk er mer gode med

hverandre. Noe livet har laert er at man ikke skal vaere naiv, jeg er selv for brennmerket av livets erfaringer til å vaere naiv ovenfor mennesker. Noe som kanskje er en klok strategi er faktisk å akseptere at vi er forskjellige på godt og på vondt. At mennesker både av og til er noen drittsekker og samtidig hyggelige vesen. Luther hadde også denne oppfattelsen av sin virkelighet, at vi mennesker er både syndere og rettferdige. Sagt på en annen måte både djevler og engler. Menneskets natur er med andre ord sammensatt. Det er jo en av grunnene til at Jesus kom til denne jord, for å vise oss hvilke mennesker vi skal vaere, at vi skal vaere gode mennesker som bryr oss om oss selv, hverandre og alt det skapte. Dette lykkes vi ikke alltid med for å si det litt forsiktig. Vår Herre står likevel opp for oss og tilgir oss og gir deg og meg nye muligheter hver en dag. Om vår Herre orker oss, må vi vel i det minste forsøke å orke oss selv og vår neste for om så det bare var for vår Herres skyld. La oss stå opp for hverandre. Et dikt av en sambygding fra mitt hjemsted på Sunnmøre skrev i et av versene sine dette, og kan oppsummere dagens andakt; Ord kan ha brodd og lett skape mein, rive opp sår og tyngje stein. Brukte eg ord som letta ditt sinn slik at litt varme og lys nådde inn? Dei ord som eg ynskjer aldri var sagt har som ein skugge i sinnet seg lagt.