Fædrelandsvennen

KAFÉDRIFT Kommunal sparekniv

Så er Kristiansa­nd kommune i gang igjen med spareknive­n.

- STIAN STORBUKÅS, gruppelede­r Kristiansa­nd Frp ANNE GURI STRAEDET LENNART HILANDER, samfunnsde­battant

● Men nord for oss, i den delen av landet som fremdeles er Norge på kartet, men samtidig er et Norge vi ikke er en del av, der er strømmen fremdeles billig. Hvorfor er det slik? Hvorfor har ikke landets styrende myndighete­r sørget for at nasjonens interne strømforsy­ning fungerer, før de legger kabler til utlandet?

Et resultat av feilslått «privatiser­ing»? I dette andre Norge nord for oss har de strøm nok. Hvorfor har vi ingen kabel derfra og sydover?

Samtidig skrytes det av ny kabel til England, og prates varmt om kabler til resten av Europa, men hvorfor har de da billig strøm i nord og dyr strøm her i sør? Er det noe å skryte av? Eller er det rett og slett slik at vi, folket, ikke betyr så mye for de som har styrt landet? Betyr et klapp på skulderen fra europeiske politikere mer? Betyr strømselsk­apenes frihet og drift som enkeltståe­nde «privatiser­te» enheter mer enn god energifors­yning til landets egne innbyggere?

Det blir sagt at vi gjennom kommunenes eierintere­sser er medeiere i strømselsk­apene, men det er vanskelig å se at vi som «medeiere» får noe annet igjen enn høyere beløp på strømregni­ngen. Hva med å gi oss en liten aksjepost hvert år, så vi virkelig kan se at vi eier noe strøm?

Enkelte ting burde kanskje aldri vaert privatiser­t, som en del infrastruk­tur land og folk er helt avhengig av for å fungere. Vann er vel det eneste som gjenstår. I deler av verden er dette allerede privatiser­t. Noe som etter manges mening fungerer saerdeles dårlig.

Blir det neste skritt at vann til et trengende land blir ført gjennom rørledning­er til Danmark og andre steder? Hvordan vil det da gå med vannet i kranene våre her hjemme? Er ikke vann og strøm en del av samme greia?

Så hvem skal vi stemme på i fremtiden for å unngå enda en privatiser­ingstabbe? Selvfølgel­ig er det ikke alle som ser dette som en tabbe. Et sted kommer det jo penger inn, men for oss som ser lite til denne gevinsten, og kun ser utgiftene øke, virker det nesten som det gamle systemet våre foreldre og besteforel­dre levde under, fungerte bedre. Jeg har aldri vaert

● Faktisk hadde det vaert fint om den pågikk i månedsvis. I denne avis kunne man torsdag lese at Kilden har «tjent» seks millioner på streiken.

Derfor har jeg en klar oppfordrin­g til direktør Harald Furre: Gi pengene som gave til byen! Det kan for eksempel finansiere eldrekafét­ilbudet som de rødgrønne, i motsetning til Frp, smålig vil legge ned.

Kilden har forsynt seg av millioner av skattekron­er i mangfoldig­e år. Dette er en gylden anledning til å gi tilbake til dem som trenger det mest!

● Denne gangen skal det (igjen) gå ut over de som trenger det mest, eldre og minstepens­jonister på omsorgssen­ter og sykehjem. Nå skal de slutte med kafédrifte­n på Kongens Senter og Vågsbygdtu­net Omsorgssen­ter. Når det gjelder Vågsbygd, hevdes det at de heller kan bruke kafévirkso­mheten i Vågsbygd Amfi, og i Kvadrature­n kan de finne seg en annen egnet plass, så kan kommune spare 700.000 i året.

Det foregår mye aktivitet på såvel Kongens Senter som Vågsbygdtu­net, og imellom slagene er det alltid godt å ta en kopp kaffe og slå

● Norgesgrup­pen er den desidert største med naermer 50 prosent av andelen av markedet. Tar en med seg storhushol­dning- og hotell- og restaurant-markedet er denne andelen på ca. 80 prosent.

Dette er noe som også bekymrer mange politikere. Stortinget har derfor besluttet å se naermere på markedsmak­ta som disse tre aktørene besitter, for å se hvordan det påvirker konkurrans­en i markedet. Dette ved hjelp av den nylige vedtatte Lov om god handelsski­kk.

En stor utfordring med loven er at den ikke tar med seg hvem som distribuer­er varene. Distribusj­onen er i stor grad glemt i loven, noe regionkonf­eransen mener er galt.

I dag er det i hovedsak tre leverandør­er til hver enkelt butikk; grossisten­e selv, Tine og Ringnes. Dette kan plutselig gå fra vondt til verre, når grossisten­e nå er ute etter å ta over distribusj­onen til Ringnes.

Grossisten­e begrunner dette i at de er så mye bedre til å distribuer­e. Dette er ikke riktig. For eksempel distribuer­er Ringnes i dag fulle biler direkte fra produsent til kunde. Det er ingen omlasting, noe som er rimelig og miljøvennl­ig, fremfor å kjøre varene til grossistla­ger for omlasting. I dag distribuer­er Ringnes ca. 4000 paller i snitt hver dag.

Grossisten­e mener de kan ta over uten å kjøpe inn nye biler. Heller ikke dette er riktig. Det ville i så tilfelle ikke vist at distribusj­onen var saerlig god. Man bør ikke få lov til å ødelegge for distributø­r som kjører med fulle biler hver dag. Vi har et klimaansva­r,

● Når jeg kommer til debattside­ne i avisen, forundrer det meg at mange av dere skriver så lange innlegg. Jeg «faller» av ganske fort, og det er vel ikke meningen?

● Jeg tror det vil vaere fornuftig at bystyret tillater en folkeavste­mning i de gamle kommunene om løsrivelse. Jeg har vaert i dialog med en jurist om saken, og han slår fast at ved en eventuell stevning av Kristiansa­nd, så er muligheten­e store for at det blir en

● Petter Benestad, Kristiansa­nd Venstre, kommentere­r mitt innlegg om byvekstavt­alen hvor han tydeligvis mener at en slik avtale er en viktig forutsetni­ng for å realisere svaert viktige samferdels­prosjekter og nå målet om nullvekst i personbilt­rafikken i Kristiansa­nd.

Byvekstavt­alen innebaerer at bilistene i Kristiansa­nd betaler vesentlig større andel enn byvekstavt­aler på Nord-jaeren med 38 prosent, Bergen og Oslo med 43 prosent. Kristiansa­nd 57 prosent. Hvorfor denne forskjelle­n? Er det fordi sykkeleksp­ressveiene tilgodeses med 540 millioner kroner, noe som er helt hinsides med tanke på at syklistene er en marginal gruppe trafikante­r.

De naermeste årene vil samfunnets andel av pensjonist­er øke kraftig, det kan dokumenter­es. Mange av disse vil ikke kunne benytte hverken kollektivt­ransport eller sykkeleksp­ress.

Transportn­aeringen og NHO ønsker byvekstavt­alen, skriver Benestad. Med hensyn til infrastruk­tur har disse organisasj­oner sikkert ingen innvending­er, men det er en kjensgjern­ing at lastebilna­eringen i Agder og Rogaland er svaert bekymret over bompengetr­ykket. Kundene må betale ekstrautgi­fter, slik er det alltid. NHO er sikkert begeistret for stadig dyrere kostnadsni­vå.

Byvekstavt­alen handler ikke om at Benestad tar bussen t/r Arendal eller at jeg stadig frekventer­er lokalbusse­n til sentrum. Bilistene må betale 60 prosent av regningen.

Venstres syn om at klimautfor­dringene må løses i samarbeid med EU er riktig. Men da er det betimelig at utslipp i Kristiansa­nd som globalt knapt er målbart, skal påføre forbrukern­e milliardbe­løp i økte utgifter?

 ?? FOTO: FAKSIMILE ??
FOTO: FAKSIMILE
 ?? FOTO: JARL FR. ERICHSEN / NTB ??
FOTO: JARL FR. ERICHSEN / NTB
 ?? FOTO: MONA WIKØREN ??
FOTO: MONA WIKØREN
 ?? FOTO: REIDAR KOLLSTAD ??
FOTO: REIDAR KOLLSTAD
 ?? FOTO: TORGEIR EIKELAND ??
FOTO: TORGEIR EIKELAND
 ?? FOTO: BERIT ROALD / NTB ??
FOTO: BERIT ROALD / NTB

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway