Fædrelandsvennen

La oss bygge vakkert igjen!

Arkitektur­en på nybyggene som bygges i Norge i dag kan man ha delte meninger om.

- KAJA KRISTINE RØNSTAD BERIT SVENSEN, Kristiansa­nd GUNNAR ARNTSEN, Hombor JAN M. LINDEMANN

ler ikke de ble vedlikehol­dt godt nok.

Hvorfor skal vi fortsette å bygge disse sterile, upersonlig­e og usymmetris­ke byggene når alt tilsier at vi vil ha det motsatte. Mangel på penger er det ikke, mangel på flinke arkitekter er det ikke, og dyrere er det heller ikke.

Ikke nok med det, så viser jo også undersøkel­ser utført av blant annet Norstat at det desiderte flertall ønsker en klassisk og omgivelses-vennlig arkitektur. Kan vi ikke slutte med disse «copy, and paste»-rekkehusen­e, de usymmetris­ke skolene, og de totalt upersonlig­e signalbygg­ene, og heller bygge estetisk pene bygg flertallet faktisk vil ha? enn behovet for mat. På nevnte sentre fantes det flere aktivitete­r for eldre. I pausene har de satt pris på å kunne sette seg ned i kaféen og ta en prat med venner og kjente over en kaffekopp. Man kan spørre seg om de eldre sine sosiale behov ikke er viktige lenger. Leder av Vågsbygd Pensjonist­forening sier at det godt kan vaere at kafédrifte­n ikke var lønnsom, men det var mer enn en kafé.

Brukerne mener at kafétilbud­et burde ha blitt annonsert og informert bedre om etter at kommunen åpnet samfunnet igjen etter covid-19.

For noen dager siden var det møte i fylkesråde­t i Agder og der ble man enige om at man ikke skulle legge ned kafédrifte­n. Dette tas opp i neste uke.

Avslutning­svis vil jeg komme med følgende stikkord til politikern­e: eldrebolig­er, omsorgsbol­iger, hundrevis av sykepleier­e mangler i Kristiansa­nd, og mange eldre kan ikke slåss for seg selv, og pårørende er slitne. ge planleggin­gen for mange år siden av gjennomfar­tsåren fra øst til vest som skulle ligge så naer byen at ikke Kristiansa­nd mistet handelen. Hadde fornuften da og ikke minst nå seiret fra planlegger­e og bystyret sin side, så ville de ha planlagt en ny E 18 /E 39 et godt stykke unna byen, og da ville det ha blitt flyt i trafikken. All gjennomgan­gstrafikk for de andre byene både her på Sørlandet og andre steder i landet går utenom byene, og jeg tror ikke handelssta­nden taper på det. Kristiansa­nd er utrolig dårlig til å tilrettele­gge for å få god handel i byene, og det er flaut at de til og med velger å gå inn for en bomstasjon inn en blindvei. Da er fornuften totalt fravaerend­e energifond­et (Enova). Myndighete­ne fastsetter rammen for den totale inntekten, men Agder Energi Nett bestemmer selv nivået og fordelinge­n mellom fastbeløp og energiledd. Forhold som kan føre til økt nettleie er økt behov for investerin­ger og fornyelse av nettet, økt behov for vedlikehol­d, økte offentlige avgifter, økt rentenivå i samfunnet som gjør at kravene til avkastning øker, økte investerin­ger eller kostnader i sentralnet­tet (Statnett).»

Ut fra dette ser det ut til at den delen av nettleien Agder Energi Nett disponerer, i hovedsak går til vedlikehol­d og investerin­ger. Men så søker jeg opp de offentlig tilgjengel­ige regnskapen­e til Agder Energi Nett. For årene 2016 til og med 2020 ser jeg at selskapet har betalt utbytte til eierne – stat og kommuner – på til sammen 1243,63 millioner kroner. Hva slags vedlikehol­d og investerin­ger er dette? I virkelighe­ten er dette en skjult skattleggi­ng. Penger som skulle vaert brukt til vedlikehol­d og investerin­ger, er trukket ut fra selskapet, fordelt til stat og kommuner og brukt til helt andre ting.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway