KAFÉDRIFT Når kommunen ikke fungerer
Kafédriften ved Vågsbygdtunet Omsorgssenter og Kongens Senter er avviklet.
● Likevel virker det som flertallet av det norske folk i dag er ganske enige. Flertallet av oss vil ikke ha de firkantede, usymmetriske klossene som bygges nå til dags. Vi vil ha klassisk arkitektur, høyt under taket med store vinduer, og bygg som passer inn i omgivelsene de blir bygget i.
Selv om flertallet ønsker seg klassisk arkitektur, ser det ikke ut til at utbyggere og arkitektene bryr seg. Firkantede, stygge klosser settes opp i enhver by i hele vårt langstrakte land. Det bygges små og stygge bygg, men også store og stygge.
Eksempler på dette er det ikke vanskelig å skulle finne. La oss for eksempel se på det nye Nasjonalmuseet (bildet) på Aker Brygge i Oslo. Sterkt kritisert av både media og vanlige nordmenn. Et signalbygg som skal tiltrekke seg turisme og mennesker til å komme å se på. Dette bygget vil jeg tro gjør det motsatte. En grå betongkloss, med mangel på vinduer. Ikke passer det inn med bebyggelsen rundt heller. Kun noen meter lengre bort ser vi Vestbane-stasjonen. Et relativt stort bygg, bygd seint på 1800-tallet, med en behagelig gulfarge, fine detaljer og utsmykning rundt de høye vinduene.
Nå ligger den nye prisen til Nasjonalmuseet på hele 6,1 milliarder kroner. Med en sånn pengesum burde man kunne forvente et majestetisk og innbyderne bygg, men tvert imot. Bygget ser rett og slett billig ut. For eksempel ser vi tydelige skjøter mellom steinene benyttet i bygget når det regner. Ikke er det et hint av utsmykking på utsiden heller, sett bort ifra logoen.
Hva om vi i stedet hadde gjort som nabolandet vårt Russland. I 2012 ble det oppført et stort nytt bygg i St. Petersburg, i klassisk stil, med høye søyler og utsmykning. Det hele til halvparten av prisen av det som ble bygd i Oslo.
En annen ting som hadde oppgradert arkitekturen i Norge, hadde vaert vedlikehold. Byggene i dag vedlikeholdes overhodet ikke slik de kan, og burde. I stedet river vi gamle, flotte bygg, og bygger nytt. Det hele for så å rive ned millionbyggene noen tiår senere, da hel
● Brukerne mener politikerne har vaert gjerrige, men håper på gjenåpning. En av brukerne, Ole Ragnar Rypestøl, og flere brukere på Vågsbygdtunet uttaler seg i avisen om at ovenstående sentre er viktige for eldre. Han sier også at man i alderdommen ofte sitter igjen etter å ha mistet ektefelle og venner. Derfor sier Rypestøl at det er viktig med et møtested hvor man kan opprette vennskap.
Kostnader og behov for videre kafédrift i kommunens regi ble vurdert i forbindelse med økonomiplanarbeidet i Kristiansand kommune i fjor. Det ble vedtatt avvikling av tidligere nevnte sentre. I løpet perioden 2021- 2024 er det budsjettert med at kommunen sparer 2,8 millioner kroner over 4 år, som er 700.000 årlig.
Så kommer rosinen i pølsa. I korte trekk ble tiltakene valgt med bakgrunn i endrede besøkstall. Jeg lurer på om ikke politikerne i Kristiansand fikk med seg at det var covid-19 i 1,5 år med begynnelse i mars 2020. Ikke rart at besøkstallene gikk ned.
En konsekvens av avvikling er at det nå ikke finnes kaféer i Vågsbygd hvor eldre kan gå og spise en rimelig middag. I byen finnes slike tilbud, mener en av brukerne, Torun Kleiven.
Kaféene har mange flere tilbud
● Hvordan bystyret har kommet på tanken å stenge Lundsbroa er helt uforståelig, siden Kristiansand har kun EN gjennomfartsvei E 18/E 39. Trafikken der er stor, og mang en gang opplever en kø helt fra Varoddbrua og videre vestover. Heldigvis for de som skal til selve byen kan de svinge av og kjøre Lundsiden, Østre Ringvei og Marviksveien og over Lundsbroa.
Skulle broa bli stengt, ville også den trafikken gå hovedveien gjennom tunellene før en kan svinge av til byen, og jeg tenker med gru på den kø det da ville bli, og ikke bare i rushtida, men gjennom hele dagen. I dag er det så mange som tenker miljø, og ville det ikke bli en miljøbombe om biler skulle stå i kø i laaang tid også gjennom tunellene?
Dette som skjer nå, er den dårli
● På lang sikt med utbygging av ny, fremtidsrettet industri som f.eks. batterifabrikker i det grønne skiftet, vil det bli behov for økt strømproduksjon og ikke minst en kraftig forsterkning og utbygging av strømnettet.
Vedlikehold og utbygging av strømnettet vil bli dekket over nettleien. Omtrent halvparten av nettleien er avgifter til staten i tillegg til en vesentlig andel til Statnett, som leie for de større transportlinjene som fører strømmen fra kraftprodusentenes anlegg og inn til byer og tettsteder. Resten disponerer nettselskapet.
Agder Energi Nett informerer på sin digitale hjemmeside og skriver bl.a.: «Når du bruker strøm må du betale for to produkter: Du betaler én kraftpris for strømmen du kjøper fra strømleverandøren din. I tillegg betaler du nettleie til ditt lokale nettselskap for transport av strømmen. Alle som bor på Agder betaler nettleie til Agder Energi Nett AS. Nettleien går til å drive strømnettet på en effektiv og sikker måte, og brukes i hovedsak til utbygging og vedlikehold. I tillegg går en vesentlig del av nettleien til merverdiavgift og to andre offentlige avgifter: Forbruksavgift og innbetaling til
● Sindre Solberg har et debattinnlegg i Faedrelandsvennen tirsdag
12. oktober som begynner som denne overskriften. Egentlig burde vel dette innlegget vaert totalt oversett. Solberg vil vel at dette innlegget skal vaere et positivt bidrag i debatten om å få tilbake Søgne kommune etter sammenslåingen av nabokommunene. Innlegget får etter mitt syn motsatt virkning.
Ifølge Solberg har alt blitt forverret etter sammenslåingen: Ingeniørvesenet er gått fra å vaere eksepsjonelt bra til å bli en skamplett. Eldreomsorgen har blitt en katastrofe. Skolene har blitt kuttet langt inn i margen... Vedlikehold av bygg og uteområder er skremmende dårlig, og alt som her er nevnt var helt topp når vi var Søgne kommune. Ja, du kan å sagt det, Sindre.