Tidlig oppdagelse redder liv – ikke skulk mammografitimen!
Over 70 prosent av alle norske kvinner i alderen 50-69 år vil få en forsinket invitasjon til brystkreftsjekk på grunn av koronapandemien. Det er svaert alvorlig når vi vet hvor viktig det er å oppdage kreft tidlig.
2. mars 2020 stod Solveig Hofvind på kontoret sitt, så ut vinduet og tenkte: «Hva i all verden gjør vi nå?». Som leder av Mammografiprogrammet forstod hun raskt at det ville vaere umulig å gjennomføre nasjonale masseundersøkelser når samfunnet stengte ned. Med skrekk og gru så hun for seg alle de kvinnene som nå kom til å bli redde og kjenne ekstra mye på brystene sine. Og med god grunn.
Halvannet år senere vet vi at nedstengingen og forsinkelsene i etterkant har gått kraftig ut over brystkreftstatistikken. Aldri før har det blitt registrert en så stor nedgang i nye brystkreftdiagnoser fra ett år til et annet. Det er ingen grunn til å tro at faerre utviklet brystkreft under koronapandemien. De har bare ikke oppdaget det ennå.
Fram til midten av 1990-tallet var det slik vi levde. Mammografiprogrammet fantes ikke. Det var opp til legene og kvinnene selv å oppdage brystkreft. Det gjorde de ofte ikke før kreftsvulsten hadde vokst seg stor. Som ung radiograf tok Solveig Hofvind inn kvinner med store, vaeskende sår til røntgen hver eneste uke: «Det var syn, lukter og personlige skjebner jeg aldri kommer til å glemme. Brystkreft var mer liv og død enn det er for de fleste i dag. Også unge kvinner hadde kreftsvulster du kunne se og kjenne», forteller hun.
Likevel var det mange som var skeptiske da Stortinget sa ja til et offentlig mammografiprogram for 25 år siden, der man gjennom en systematisk røntgenundersøkelse av friske mennesker ville forsøke å oppdage brystkreft på et tidligere tidspunkt. Skaper vi sykdomsangst av å lete etter sykdom i friske mennesker? Vil det føre til at vi behandler kvinner som egentlig ikke trenger behandling? De samme spørsmålene stilles i dag, 25 år etter, og det mener vi er både riktig og bra. Vi må fortsette å jakte etter kunnskap om aggressiviteten til svulstene ved å støtte brystkreftforskning. Finner vi svar på disse spørsmålene, kan mange kvinner trolig behandles enda mer skånsomt og dermed få faerre bivirkninger og senskader.
I en hektisk hverdag er det enkelt å glemme eller å utsette en mammografitime når du føler deg frisk. «Vi må ikke vaere så redde for å finne noe at vi lar vaere å kjenne etter eller gå til mammografi», sier Johanne Fredriksen fra Vennesla, hun delte sin historie i lokalavisen nylig. For åtte år siden fikk Johanne påvist brystkreft og kom tidsnok til behandling, og ble frisk. Samtidig baerer hun med seg sorgen over å ha mistet en datter til samme sykdom. «Kreft er en alvorlig sykdom. Mine egne opplevelser gjør at jeg engasjerer meg sterkt for at andre skal oppdage kreft tidlig. Så ikke skulk mammografitimen din!», sier hun.
Nå i oktober markerer mennesker over hele verden Rosa sløyfe-aksjonen i solidaritet med brystkreftrammede. I Norge velger vi i år å sette søkelyset på tidlig oppdagelse fordi vi vet at det redder liv. Takket vaere Solveig Hofvind og de andre som kjempet for å få på plass et offentlig og nasjonalt mammografitilbud for 25 år siden, oppdages brystkreft tidligere og 20 prosent faerre dør. Kreftregisteret har regnet seg fram til at over 2000 norske kvinner vil få en forsinket diagnose som følge av koronapandemien. Det gjør det viktigere enn noen gang at du tar endringer i brystet på alvor, men det gjør det også ekstra viktig at du takker ja og prioriterer mammografitimen når invitasjonen først dumper ned i postkassen din.
❞ Halvannet år senere vet vi at nedstengingen og forsinkelsene i etterkant har gått kraftig ut over brystkreftstatistikken.