Her må foreldre ta plass i skolekorpset
Oddernes Skolekorps har mistet mange musikanter under pandemien. 17. mai valgte dirigent og seks andre foreldre å bringe instrument og rutine til torgs.
– Vi har nok slitt mer enn mange andre, og stiller ganske unge i toget denne gang. Vi har mistet altfor mange 13- og 14-åringer, de som skulle holde korpset oppe de neste fem årene, sier dirigent Anne-katrine Thomsen i Oddernes Skolekorps til Faedrelandsvennen.
Mens skolekorpsene i både Vågsbygd og Randesund melder om stabil medlemsmasse gjennom pandemien, er Oddernes mer enn halvert: Fra normalt 25–30 til 12 musikanter i hovedkorpset.
Endelig marsjeres de vanlige rutene igjen. I skoletoget besto lederrekka av en gjeng tålig erfarne 10- og 11-åringer.
Sju foreldre bidro til å øke snittalder og musikalsk fylde.
FIKK PLUTSELIG MYE FRITID
Dirigenten påpeker at ungdommene gjennom pandemien har fått mer fritid til å henge med venner og gjøre akkurat det de har lyst til. Det har gitt mersmak.
Samtidig tar idretter som fotball og håndball mye av tiden. Det er ikke «akseptert» å bare møte på trening et par ganger i uka.
– Er ikke det frustrerende for en korpsleder?
– Egentlig ikke. Jeg har vaert med både i idrett og korps oppigjennom. Da jeg var liten var tirsdagen «hellig», det gjorde idrettslaget for oss til vi var 15–16 år gamle. Nå er tilbudene så enormt mange, de har så mye å velge mellom. Vi må bare jobbe på og se om vi kan kopiere hva de gjør i Randesund, svarer Anne-katrine Thomsen, som hadde med seg trompeten i årets skoletog.
Oddernes Skolekorps ble stiftet i 1955, og rekrutterer fra skolene Justvik, Fagerholt, Lovisenlund og Wilds Minne. Hele sju av 12 musikanter kommer fra den minste av skolene – Justvik.
Situasjonen er slett ikke bekmørk. De har 14–15 aspiranter som er klare for hovedkorpset fra kommende jul. Og så håper den musikalske lederen å få inn 20 nye aspiranter fra høsten.
Det er ikke første gang foreldre har vaert musikalske støttespillere i korpset. Og heller ikke siste?
– Kanskje de ikke vil ha oss med neste år, sier Anne-katrine Thomsen, selv bosatt på Justvik.
– Blir de voksne overflødige neste år?
– Jeg tror ikke vi blir det, men håper vi skal få i gang et godt rekrutteringsarbeid så hovedkorpset blir stabilt fremover.
– Vil tilskuere merke at dere er litt tynt besatt?
– Nei, det tror jeg ikke. Kvalitetsmessig låter det veldig bra. De er veldig gode, de som er der.
NULL FRAFALL I RANDESUND
Randesund Skolemusikk fra 1964 trekkes fram som en suksesshistorie. De er i overkant av 80 musikanter, og melder om null frafall blant de over 12 år.
– Vi tenker på rekruttering hele året, i stedet for bare én gang. Samtidig jobber vi veldig hardt med å beholde de vi har. De eldste får noen oppgaver så de føler seg ivaretatt. Alt fra å skrive et par sanger til juniorene til at de blir marsjgeneraler, opplyser dirigent Aleksander Haga Tveit til Faedrelandsvennen.
Randesund Idrettslag vet at nasjonaldagen er deres viktigste dag, og forsøker å ta hensyn.
– Hvordan rekrutterer dere?
– Vi pleier å ha en turné der vi besøker alle skolene våre i løpet av en uke. Vi pleier å få inn rundt 30 nye hvert år, svarer Tveit.
Kristiansand og Grim Skolemusikkorps melder om 25 musikanter, og stabil rekruttering.
– GRUER OG GLEDER SEG
Også i Vågsbygd Skolemusikkorps anno 1938 marsjerer de rundt med flagget til topps.
– Vi ganske stolte av at medlemstallet har holdt seg på mellom 75 og 80 totalt, det samme som før. Vi har vaert opptatt av å holde i gang så mye som mulig av korpsaktiviteten, og har ikke avlyst før vi absolutt har måttet, opplyser styreleder Grete Dagsvik.
Litt uvant er det for små føtter å gå «noen-og-tjue-tusen» skritt i skoletog og borgertog, og for foreldre å stå for det innbringende 17. mai-arrangementet på samfunnshuset.
– 17. mai er noe mange barn
både gruer og gleder seg til. Det er langt å gå, de blir slitne. Men de kommer til å vaere glade og stolte når de er ferdige, mener Dagsvik.
Korps trekkes fram som en god inkluderingsarena. Og når man ikke lenger kan spille fotball, kan man alltids hente fram instrumentet.
– Det som er fint med korps er at alle kan vaere med, sier styreleder Kristine Løkås Vigsnes i Møvig og Sjøstrand Skolemusikk, stiftet i 1967.
De forteller om stabil oppslutning på 35 medlemmer, og er klare for å legge Ytre Vågsbygd for sine føtter.
– Vi har mange musikanter og barn som aldri har gått i tog før og som gleder seg faelt. Og så håper vi mange barn blir inspirert av å høre oss, for på åpen dag uka etter kan de teste om instrumenter er noe for dem, sier Vigsnes.