Har alltid vært et viktig krav for Sp. Men nå som folk mer enn noen gang trenger billigere mat, sier Sp nei.
Vi opplever nå den kraftigste prisveksten på mat på svært mange år. Fra november 2021 til november 2022 økte prisene med 12,7 prosent, ifølge SSBs konsumprisindeks. Og onsdag kommer et nytt prishopp. NRK har tidligere meldt at denne økningen kan bli opp mot 10 prosent.
I så fall snakker vi om at matvarer blir opp mot 25 prosent dyrere – på et drøyt år. Det er formidabelt. Og det er dramatisk. Fordi det treffer så mange så hardt. Og som vanlig: Aller hardest rammes de som tåler det aller minst.
En rapport fra Statens institutt for forbruksforskning i fjor høst viste at én av tolv husstander oppgir å måtte stå over måltider, få hjelp fra Nav, eller få utdelt mat fra matstasjoner for å ha mat på bordet. Det er en dobling i løpet av et år.
Da er det ikke overraskende at det kommer krav om at det offentlige må gjøre noe som det offent
POLITISK REDAKTØR vidar.udjus@fvn.no - 952 43 505 lige rent faktisk kan gjøre for å få ned prisene: Senke momsen på mat. De siste dagene har kravet kommet fra LO, som ser at mange av deres medlemmer kan få problemer med å betale for maten de trenger, på toppen av strømregningen og renteøkningene.
Samtidig er det et stort grep å senke momsen. Staten tar inn rundt 25 milliarder kroner i året på matmoms. Man skal ikke ha fulgt med på mange budsjettdebatter for å skjønne at det er mye penger.
Men de som ønsker lavere matmoms tenkte nok at da hjelper det i alle fall å ha det partiet som alltid har kjempet for nettopp lavere matmoms, i regjeringen. Og ikke bare det. Senterpartiet sitter jo med både finansministeren og matministeren.
Men hva skjer? Når andre fremmer Sps gamle kjernesak, sier Sp tvert nei. På NRK tirsdag morgen begrunnet partiets finanspolitiske talsperson Geir Pollestad motstanden med at det vil være veldig kostbart og «gi store negative konsekvenser». Hans partikollega, matminister Sandra Borch, fryktet på samme kanal at kutt i matmonsen «kunne like godt komme matvarekjedene til gode».
Tidligere har ikke Sp vært bekymret for noe av dette. Tvert imot har partiet kjempet for nettopp lavere moms på mat i flere tiår. I 1998 krevde daværende nestleder Odd. R. Enoksen minst en halvering av denne avgiften. Og i 2001 fikk partiet gjennomslag, momsen på mat ble senket fra 25 til 14 prosent.
I årene framover tok Ap til orde for å heve matmomsen igjen. Stortingsrepresentant fra Vest-agder, Rolf Terje Klungland, mente blant annet at «matvarekjedene har stukket av med mellomlegget». Men den gang var ikke det noe argument for Sp. Tvert imot kalte Nettavisen dette en krigserklæring for partiet. Og daværende nestleder Lars Peder Brekk mente lavere matmoms var «et håndslag til barnefamilier og grupper som bruker mye av det de har å rutte med til mat».
I mellomtiden har denne momsen altså økt til 15 prosent. Mens Sp har fortsatt kampen for å få den ned. Også dagens ledelse. I alle fall så lenge de var i opposisjon. I det siste alternative statsbudsjettet som Trygve Slagsvold Vedum la fram før sist stortingsvalg, foreslo han å senke matmomsen til svensk nivå på 12 prosent. Det ville koste 2,8 milliarder i 2021 og 4,8 milliarder i 2022.
Men så kom Vedum og partiet i regjering.
Der har de rett nok innført tiltak for å sikre økt åpenhet rundt prisdannelsen i matvaremarkedet, matminister Borch har advart matvarekjedene mot å øke prisene «mer enn nødvendig» og Borch sa tirsdag morgen på NRK at hun er «kjempebekymret» over de økende prisene på mat.
Men ikke bekymret nok til å gjennomføre det konkrete tiltaket som faktisk kan få en merkbar effekt. Og som Sp alltid har tidligere har kjempet for.