Sykepleiere er bekymret for fr Amtida
Sykepleiere i Kristiansand er svært bekymret for framtida etter at helsepersonellrapporten ble lagt fram torsdag. De frykter at liv kan gå tapt.
– Dette går ut over pasientene. Kanskje klarer vi ikke å se de små tingene som kan utvikle seg til noe alvorlig, sier sykepleier Helene Slotte Johannessen.
Hun er opprørt etter at helsepersonellkommisjonen leverte sin rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol torsdag.
– Jeg elsker yrket mitt, men når man blir pushet på denne måten, vet jeg ikke om jeg orker å stå i det i framtida. Jeg føler meg jo allerede presset på tid i dag, jeg forstår ikke hvordan vi kan bli mer effektive enn det vi allerede er, sier hun.
MÅ FINNE LØSNING
Torsdag ettermiddag møter sykepleieren Fædrelandsvennen på Valhalla helsesenter sammen med Kjersti Hestås, som er plasstillitsvalgt for sykepleierne ved Valhalla helsesenters korttidsavdeling og Cathrine Kaarikstad, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Kristiansand kommune.
Kaarikstad er oppgitt over at man i framtida må bli mer effektive enn det man allerede er.
– Sykepleiere og helsefagarbeidere løper jo hele dagen. Man må finne en løsning, vi kan ikke ha det slik, sier hun.
Kommisjonen konkluderer blant annet med at det blir færre ansatte per pasient, og de varsler også at det må prioriteres hardt: Man må unngå unødvendig behandling, redusere lavt prioriterte oppgaver, redusere feilbehandling og utrede personellbehov mer.
– Vi får ikke søkere til jobbene som allerede er lyst ut, vi har ikke nok mennesker til jobbene, sier Kaarikstad.
Ved Valhalla helsesenter jobber det nå om lag 100 sykepleiere, og det er 72 sengeplasser.
– Mange av våre pasienter er veldig syke når de kommer til oss. De er i en veldig sårbar situasjon, og det kan være vanskelig når de pårørende forventer det lille ekstra for sine kjære. De fokuserer på sine, mens vi må fokusere på alle. Det er vanskelig for oss, og for mange av de ferske kan det være tøft. Dessverre blir man fort herdet i dette yrket, sier Kjersti Hestås.
KAN IKKE PRIORITERE DUSJ
I tillegg til at hun er tillitsvalgt, er hun også sykepleier. Men nå videreutdanner hun seg for å jobbe mer med ledelse i framtida.
– Jeg vil bort fra golvet. Vi føler for ofte at vi ikke strekker til, og mange kan grue seg til å stille på jobb om ting fortsetter slik de er nå. Sykepleieryrket fører med seg forandringer hele tida, og det er tøft for mange, sier hun.
Hestås mener at dersom man ikke blir flere i helsetjenesten framover, så må man definere tydelig hvilke oppgaver som skal defineres bort.
– Vårt hovedfokus blir da helt nødvendig sykepleie som ernæring, medisiner og nødvendig stell. Så kanskje dusjen må bort i framtida?
Helsepersonellkommisjonen mener at ikke bare helsetjenesten, men samfunnet for øvrig, vil stå overfor et sammenbrudd hvis helsetjenesten drives og bemannes som i dag.
– Med det som skisseres opp må vi se på oppgavefordelingen med andre yrkesgrupper, men vi vet jo at både helsearbeidere og sykepleiere har en presset hverdag nå. Mange går ut av yrket, fordi arbeidsbelastningen er for krevende, sier Cathrine Kaarikstad.
MISTER TRYGGHETEN
– Jeg var ferdig utdannet i 1998, og
da hadde vi bedre tid til hver person. For eksempel kunne vi rulle håret til pasientene om noen ønsket det. Jeg sier ikke at vi skal gjøre det i dag, men effektiviteten har økt enormt de siste årene. Og da må man spørre seg hvor effektivt kan vi få det? Det er jo ingen som har god tid på jobb slik det er i dag, mener hun.
Sykepleier Helene Slotte Johannessen forteller om mange tunge dager på jobb.
– Sykepleiere er stolte av yrket sitt. Men nå blir det ødelagt av at alt skal bli så effektivt. Dersom pasientene ikke kan få en varm hånd og det lille ekstra, mister de også mye av tryggheten, mener hun.
De siste 20 årene har det blitt 40.000 flere over 80 år i Norge. Fra 2020 til 2040 blir det 250.000 flere.
Helsepersonellkommisjonen har i sin rapport valgt å fokusere på sju hovedområder: Oppgavedeling, organisering, arbeidstid, bærekraft, digitalisering, kompetanse og prioriteringer.
Kommisjonen mener alle må ta ansvar for endringene i helsevesenet, og at det er åpenbart at vi må gjøre mye selv for å ha et godt liv så lenge vi kan uten å belaste fellesskapet.
– Det vil bli et klasseskille dersom en trygg alderdom skal sikres med egne midler. Det kan ikke bli slik at folk må begynne å spare penger tidlig for at de skal være sikre på at de får det godt når de blir eldre, sier Cathrine Kaarikstad.