Må rekke opp igjen lua – og bruke garnet om igjen
Ungdomsskolen har så dårlig råd at elevene må rekke opp igjen strikkeluene de lager i håndverkstimen for å bruke garnet om igjen.
– Dette er fryktelig flaut, men vi har jo ikke penger, sier en oppgitt lærer for kunst og håndverk, Elise Skjæveland.
Nå er økonomien slik at elevene i stor grad selv må ta med materiale de trenger for å gjennomføre timene.
– Vi lærere tar også med private ting hjemmefra til elevene. Jeg har tatt med både lim og garn, forteller hun.
Hun har 21 kroner i år å bruke på hver av de 234 elevene på Vigeland ungdomsskole som har undervisning i kunst og håndverk.
40.000 kroner hadde hun å bruke på materiale årlig for tre år siden. Det har nå skrumpet inn til 5000 kroner – 21 kroner til hver.
MÅ SPARE 28,6 MILLIONER
28,6 millioner kroner må spares de neste fire årene i oppvekstsektoren i Lindesnes kommune. 3,3 millioner kroner er sparekravet skolen på Vigeland har hengende over seg.
– Det betyr å kutte i alt ekstra til elevene – alt som ikke lovpålagt. Så julegrøten ble kuttet ut, likeså pølseutdeling i skolegården en gang i året, sier rektor
Morten Gabrielsen.
Han hadde tidligere 40.000 kroner til å fremme bedre læringsmiljø og sosiale aktiviteter for elevene. Det er nå kuttet til 4000 kroner. Det betyr 19 kroner og 20 øre per elev.
– BLIR IKKE BEDRE
– Det holder jo ikke akkurat langt. Utfordringen er at det ikke ser ut til å bli noe bedre de neste årene, konstaterer rektoren.
Derimot blir det fortsatt leirskoleopphold slik loven tilsier for avsluttende trinn.
Når vi er på besøk er det blant annet arbeid med plastelina (en form for kitt) som elevene driver med i kunst og håndverkstimen. Plastelinaen samles inn igjen slik at det kan gjenbrukes, noe som har vært gjort hele dette skoleåret.
– Plastelinaen skal være gul, nå er det blitt knadd så mye at det blitt grått, sier Skjæveland.
Nå går en del av hennes og elevenes tid til å rekke opp garnet av blant annet luer som elevene har strikket. For nå blir det slik at elevene ikke får ta med seg noe hjem som de har strikket.
– Det sitter langt inn å si det til dem. Da mister de helt motivasjon til å bruke et halvt år på ei lue som bare må rekkes opp igjen, sier hun.
Hun forteller om en elev som tok med seg pussemaskin og pussepapir hjemmefra til skolen i høst, utstyr hele klassen fikk bruke. Mye av det som ble laget ble solgt på en skolebasar senere.
KJENTE PÅ FLAUHET
– Så da kjøpte elevens foreldre noe til 300 kroner laget av utstyr de selv eier. Da kjente jeg på flauhet, sier Skjæveland.
Hun innser at skolen bryter med gratisprinsippet når de nå er blitt avhengig av at elevene har med materiell selv for å få gjennomført timene.
– Vi kan pakke det inn og kalle det gjenbruk. Men det er jo brudd på loven, sier hun.
KOMMER MED GARN
Nå har foreldre begynt å komme på skolen med innsamlede materiell. En av dem er Kirsten Midling-thorsen. Når vi møter henne utenfor skolen, har hun med seg en sekk full av garn som hun hadde hjemme.
– Det er virkelig ille at det har blitt slik, sier hun og oppfordrer andre foreldre til å gi om de har overskudd av materiell elevene kan bruke.
SKJØNNER SKOLENE
Kommunalsjef for oppvekst Einar Buø har ikke problemer med å forstå utfordringene skolene har, men legger til at enhetene har handlingsrom innenfor sitt budsjett.
– På grunn færre elever de neste årene, får vi mindre rammetilskudd fra staten. Dette kommer i tillegg til at vi allerede har for høye driftsutgifter, sier han.
– Er det nå naturlig å se på skolestrukturen i Lindesnes?
– Det er ikke noe som er tema nå i alle fall.