Dette kan skje med Jan Helge A Andersen
I dag blir det klart om Riksadvokaten vil kreve gjenåpning av saken til Jan Helge Andersen. Her er 11 spørsmål og svar om hva som kan skje.
1 Hva skjer fredag?
Riksadvokaten vil da offentliggjøre om påtalemyndigheten vil kreve gjenåpning av den frifinnende delen av dommen mot Jan Helge Andersen. Avgjørelsen vil bli gjort kjent i en pressemelding.
2 Hvem avgjør om saken gjenåpnes?
Gjenåpninger av avsluttede straffesaker behandles av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Påtalemyndigheten må sende en begjæring til kommisjonen, som vil vurdere om vilkårene er oppfylt.
3 Hva må til for at saken gjenåpnes?
Viggo Kristiansens domfellelse ble gjenåpnet fordi kommisjonen mente det var lagt fram nye bevis som kunne føre til en frifinnelse. Dersom saken til Andersen skal gjenåpnes, må Riksadvokaten vise til «nye opplysninger eller bevis» som gir grunn til å anta at han er skyldig i drapet han ble frikjent for i 2001.
4 Hva skjer hvis saken gjenåpnes?
Påtalemyndigheten kan da ta ut tiltale mot Andersen for drapet han ble frikjent for. Det vil da bli ny rettssak, med bevisførsel og vitneforklaringer. For å ta ut tiltale må Riksadvokaten være overbevist om at det kan bevises «utover enhver rimelig tvil» at Andersen er skyldig i drapet på Lena Sløgedal Paulsen.
En eventuell rettsprosess vil starte i tingretten, hvor en fagdommer og to meddommere avgjør skyldspørsmålet. I en ankesak i lagmannsretten er det to fagdommere og fem meddommere som avgjør.
5 Vil Andersen kunne bli pågrepet?
Politiet kan foreta en pågripelse hvis det er fare for at en mistenkt kommer til å ødelegge bevis, flykte eller begå et lovbrudd som kan straffes med mer enn seks måneders fengsel. Han kan også pågripes hvis det er særlig grunn til mistanke og det vil «støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet» at han er på frifot.
Andersen har vært fri under hele etterforskingen, også etter han ble siktet.
6 Vil Viggo Kristiansen forklare seg i en rettssak mot Andersen?
Kristiansen er frikjent. I likhet med alle andre som måtte ha relevante opplysninger kan han bli stevnet som vitne. Han har da i utgangspunktet plikt til å forklare seg.
7 Kan Andersen bli frikjent igjen?
Ja. Hvis det blir tiltale og rettssak er det domstolen som avgjør Andersens skyld. Retten må vurdere alle bevis som legges fram. Andersen har som tiltalt krav på at all «fornuftig og forstandig tvil» skal telle til hans fordel.
8 Hvorfor ble Andersen frikjent for det ene drapet?
Jan Helge Andersen sto tiltalt for å ha drept Stine Sofie Sørstrønen (8), og for å ha medvirket til drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10). Andersen erkjente at han drepte Sørstrønen, men hevdet han hadde forsøkt å stoppe Kristiansen fra å drepe Paulsen. Kristiansand byrett mente Andersens forklaring om at han dyttet Kristiansen ikke kunne utelukkes og frifant ham for medvirkning til drap.
Påtalemyndigheten var uenig, men anket ikke frifinnelsen.
9 Hva kan straffen bli?
Andersen ble i 2002 dømt til 19 års fengsel. I Norge er lovens strengeste straff 21 års fengsel. Han risikerer dermed i utgangspunktet inntil to års fengsel i tilleggsstraff.
Viggo Kristiansens forsvarere mener Andersen også kan bli dømt for falsk anklage, som har en strafferamme på ti års fengsel.
10 Har andre frifinnelser blitt gjenåpnet?
Gjenopptakelseskommisjonen har gjenåpnet flere saker hvor en person først har blitt frikjent. I 2016 ba Riksadvokaten om gjenåpning av saken til en mann som hadde blitt frikjent for drapet av Kristin Juel Johannessen i Larvik i 1999.
17. mars 2016 besluttet kommisjonen at saken gjenåpnes. Tiltalen forelå en måned senere. 1. september 2016 ble mannen dømt til 13 års fengsel.
11 Hva skjer hvis saken ikke blir gjenåpnet?
Hvis Riksadvokaten ikke ber om en gjenåpning, blir frifinnelsen av Andersen for det ene drapet stående. Det er da ingen som er dømt for drapet på Lena Sløgedal Paulsen.
Det er mulig å kreve gjenåpning på et senere tidspunkt, men det må da dukke opp ytterligere opplysninger eller bevis, for eksempel en tilståelse.
Emilie Enger Mehl (Sp) mener at både Baneheia-saken og Tengssaken kan ha bidratt til lavere tillit i 2022.
– Flere av dem som sier at de har fått lavere tillit, bor nettopp i Agder, og det er naturlig at så alvorlige saker gir utslag i denne undersøkelsen. Derfor har vi nå igangsatt en av de største granskningene i nyere tid etter Baneheia-saken. Samtidig er det viktig å understreke at bildet er sammensatt, og derfor er det bra at Politidirektoratet skal undersøke dette nærmere, sier Mehl til NTB.
Politidirektøren er ikke overrasket over at tillitten falt noe i 2022.
– Årets innbyggerundersøkelse viser at tilliten til politiet er fortsatt høy, men vi ser også at en andel oppgir at deres tillit har gått ned i løpet av 2022. Det er kanskje ikke så overraskende etter et krevende år for norsk politi, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til NTB.