Ja til statsstøtte!
Jorunn Lossius later som om hun ikke vet hva vi mener og lager så et spinn av noe Ap og Sp ikke mener.
Men det gir oss en fin anledning til å gjenta: Ap/sp er helt enige i beskrivelsen Lossius gir om det gode arbeidet som skjer i tros- og livssynssamfunn (TLS). Lokalt og sentralt gjør de en formidabel jobb! Tro er viktig for mange, og det er viktig for oss at trosfriheten er reell. I Hurdalsplattformen slår vi fast:
«Trus- og livssynssamfunna er viktige både for enkeltmenneske og for storsamfunnet. For mange menneske utgjer dei viktige fellesskap, og dei skaper tilhøyrsel og identitet. Både finansiering av, kontroll med og innsyn i religiøse samfunn er viktige offentlege oppgåver, og det skal stillast krav til trus- og livssynssamfunna om demokrati, openheit og representasjon utan at ein grip inn i trusfridommen.»
Derfor har vi ikke foreslått og vil ikke vil kutte i bevilgningene til tros- og livssynssamfunn. Våre forslag om antalls-krav har ikke noe med bevilgningene å gjøre i det hele tatt. Det handler om at de minste tros- og livssynssamfunn må slå seg sammen til større administrasjons-enheter. Det er til fordel for mange fordi det byråkratiske arbeidet samles. Dermed får de mindre menighetene frigjort ressurser til mer direkte menighetsarbeid. Og ja, det vil også være enklere å kontrollere. I loven Lossius var ansvarlig for, stemte også hun for kontroll. Statsforvalteren har ansvar for kontrollen og antall tros- og livssynssamfunn som får støtte har økt fra rundt 300 til rundt 800. Det sier seg selv at kontrollen vil bli vanskeligere når så mange skal kontrolleres.
Det andre poenget handler om likestilling i administrative organer i TLS. Lossius og KRF foreslo kriterier for å få støtte. TLS må blant annet følge vanlig lovverk som gjelder for alle i Norge.
Vi lytter til de mange kvinner som vil ta ansvar, men ikke får muligheten i mange samfunn og menigheter. De lytter ikke KRF til, og derfor vil vi stille åpne, tydelige krav. Og ja. Noen vil få problemer med å oppnå full likestilling med en gang. Det tar lang tid, det vet vi godt, og vi vet at i enkelte TLS vil det være en ekstra utfordring. Men i de fleste er det mulig å bli bedre. Derfor har vi foreslått en dialogprosess der Staten og TLS informerer hverandre om utfordringene og hvordan vi sammen skal øke likestillingen.
GRO-ANITA MYKJÅLAND,
stortingsrepresentant Senterpartiet
KARI HENRIKSEN,
stortingsrepresentant Arbeiderpartiet