Havvind, elektrifisering og «Det grønne skiftet»
Torsdag 25. mai har leder for Naturvernforbundet i Agder, Peder Johan Pedersen en glimrende kronikk om havvindsatsingen i Nordsjøen.
Bransjen skjønnmaler alt som har med vindkraft å gjøre. Uheldige og skadelige konsekvenser ved havvind blir forsøkt holdt skjult. Noe annet som også blir forsøkt holdt skjult, er den korte levetiden for vindturbiner til havs. Erfaringer viser at den ikke er stort mer enn 15 år. Og at all vindkraft er tilfeldig og uregulerbar blir heller ikke nevnt. Vi må hele tiden ha i tankene at alt som kommer fra den siden har til hensikt å gjøre oss velvillig stemt overfor det som er viktig for dem, størst mulig og raskest mulig utbygging av vindkraft.
Pedersen griper forståelig nok fatt i naturvernaspektet. Flere av de liknende uheldige virkningene har elbilpolitikken. Den utstrakte elektrifiseringen krever enorme inngrep i naturen som i alt for stor grad ikke blir nevnt i massemedia. Unntatt dersom privatpersoner slipper til som i dette tilfellet. Fædrelandsvennen skal ha ros for å være en av de mest liberale i så måte.
Men hva med økonomien? Det er helt på det rene at havvind ikke er lønnsomt. Uavhengige fagfolk har påvist dette, og at ved fornuftig bruk av våre vannkraftressurser trenger vi det ikke. På nrk.no/ vestland kan vi lese at «Havvind kan koste deg og meg «fleire titals milliardar»». Opplysningene kommer fra Equinor. I Dagsnytt 18 på NRK tirsdag 16. mai sa statssekretær Andreas Bjelland Eriksen fra Ap rett ut at «havvind er ulønnsomt», «havvindaktører vil ha lønnsomhet» og «kundene på land vil sitte igjen med en større del av regningen». Så regjeringen er klar over dette. Likevel er de villige til å punge ut slik at utbyggerne skal være trygge på at de tjener penger. Av hensyn til «Det grønne skiftet».
Men hvor grønt er dette? Dessverre ser det ut til politikerne må ha det enkelt. Og det enkle argumentet for vindkraft er at «vinden er utslippsfri». Likedan at elbiler er rene og utslippsfrie fordi de ikke har eksosrør. Alt annet, som den enorme ressursbruken ved produksjonen og naturødeleggelsene, lukker man øynene for.
Hvor mye ekstra skatt, avgifter og høyere energipriser skal vi, Norges innbyggere og skattebetalere, finne oss i for et «grønt» skifte som ikke vil gi oss noen som helst merkbar eller målbar forbedring av klimaet? De virkelig store nasjonene bryr seg jo ikke i det hele tatt. Og hvor mye ødeleggelse av natur og miljø skal vi tåle?