Fædrelandsvennen

Gründerne som tar pulsen på elva

Gründerne visste akkurat hva som skjedde da flommen traff Mandal. Etter det har det rent inn telefoner fra både politiet og kommuner som vil ta i bruk tjenesten deres.

- AGDER TEKST: EMMA FLØDE emma.flode@fvn.no FOTO: JACOB J. BUCHARD jacob.buchard@fvn.no

Ved hjelp av en egenutvikl­et målingsbok­s kan de til enhver tid følge med på vannstand og andre parametere i fjorder og vassdrag. På den måten kan de også være med på å forebygge flom.

– Vi satte opp noen målere i Mandal i full fart, og kunne følge med på situasjone­n i sanntid. Der målte vi blant annet bryggekant­en inn til kjøpesente­ret, som er et kritisk punkt.

Det sier daglig leder og grunnlegge­r Frode Aagedal i det Kvinesdal-baserte gründersel­skapet

Intoto.

– Hvis man ikke får gjort de riktige tiltakene til riktig tid, vil det komme vann inn i for eksempel fabrikker og andre virksomhet­er, som kan føre til at mange står uten jobb over en periode, sier Aagedal.

Han fortsetter:

– Det gjorde det i 2015, og da stoppet hele produksjon­en ved fabrikken til Nordan i Lund i et halvt år. Det var enorme konsekvens­er.

Da ekstremvær­et «Synne» herjet som verst på Sørlandet tilbake i 2015, så kvinesdals­gründerne Frode Aagedal, Scott Basgaard og Morten Hauan at det manglet gode løsninger for flomvarsli­ng.

Elvene Kvina og Litleåna, som kommer sammen i Kvinesdal, lå da flere meter over normalvann­standen. Det førte til store ødeleggels­er som kostet store summer å rette opp i.

Sammen med medgründer­ne Scott Basgaard og Morten Hauan, så Aagedal da et behov som de ville prøve å dekke.

Ved hjelp av denne dingsen som de selv har utviklet, kan teamet på åtte personer i Kvinesdal se vannstande­n i elver og fjorder rundt om i landsdelen.

– HER TRENGS DET HJELP

I 2018 startet de selskapet Intoto etter å ha sett hvordan flommen Synne førte til krisetilst­ander i lokalsamfu­nnet.

– Vi delte kontor med Sira-kvina, Norges største kraftverks­elskap. Der skjønte vi at her trengs det mer sanntidsku­nnskap om lokale forhold – for det var ikke mye til system, sier Aagedal.

Han understrek­er at Intoto ikke hadde vært det de er i dag, hadde det ikke vært for Sira-kvina, som han beskriver som en foregangsb­edrift på nyskaping.

De så hvilken frustrasjo­n som oppsto under flom-episoden, der mange i området lurte på det samme; hva skjer den neste timen?

– SENTRAL ROLLE

– Det var ikke noe varsling på det tidspunkte­t. Det som skjer er at NVE – med sitt nasjonale mandat – varsler farer for flom i Sør-norge. Og så sitter det 28 beredskaps­sjefer og klør seg i hodet over hva

det betyr, for de vet ikke hvor eller når. De varsler bare omtrentlig, sier Aagedal.

Det er der gründerne mener Intoto har sin verdi. Med sitt verktøy skal man kunne se nøyaktig hva som skjer i elvene til enhver tid.

– Her fikk vi en veldig sentral rolle da flommen traff Sørlandet og Sørvestlan­det for et par uker siden. For da hadde vi bygget opp et datagrunnl­ag, så vi faktisk kunne se hva som skjedde, sier Aagedal.

Siden Intoto startet opp for seks år siden, har de fått avtaler med større aktører som Statkraft, SiraKvina og Orkla samt stadig flere kommuner som har sett verdien av teknologie­n deres.

Nå sist Kristiansa­nd kommune, der de vant avtale med sitt flomverktø­y som var på offentlig anbud i høst.

Pengene tjener de ved at kunden betaler for et antall målepunkt som Intoto sørger for å sette opp og overvåke.

– Det er gøy å jobbe med større kunder, men det vi kjenner på i hverdagen er jo når det oppstår kriser, som for to uker siden, da «alle» ville bruke oss.

– Plutselig ringer også politiet som sier at «alle» bruker systemet. Kan vi få det disse stedene også?» sier Intoto-gründeren.

– KAN BIDRA TIL GODE BEREDSKAPS­FORBEREDEL­SER

Kristiansa­nds beredskaps­sjef Sigurd Paulsen forteller at Intoto har utviklet det han beskriver som en veldig interessan­t plattform, som kommunen kan bruke for å gjøre gode beredskaps­forberedel­ser ved flom.

Han trekker også fram andre typer hendelser der værdata eller andre data kan gi et godt beslutning­sgrunnlag.

– Vi opplever at Intoto er et firma som har den teknologie­n og kunnskapen som gir oss data til å vite mer om når vi nærmer oss et tidspunkt for når vi må være klar med beredskap, sier han.

De samarbeide­r blant andre med Statkraft, Orkla, Kartverket, Norconsult, Sintef, Kristiansa­nd havn og stadig flere kommuner.

– DE HAR LEVERT OG DE HAR VOKST

Også en rekke investorer har spyttet inn penger på veien. Blant de 18 på eiersiden er en av Norges mest rutinerte investorer, Trond Riiber Knudsen, og Oxidane Venture i Kristiansa­nd.

Investor og styremedle­m Steffen Pauschert skryter av gründerne.

– Investorer er ute etter integritet. Selv om Oxidane investerer i vann og teknologi, er det folkene bak som er viktigst.

– I tillegg må selskapet levere en høy grad av innovasjon, og tilby løsninger som kan gå globalt. Team Intoto har alltid gjort akkurat som de har sagt; levert og vokst. I tillegg er de trivelige folk, sier Pauschert.

Han forteller at de har hentet inn over 60 prosent av de ti millionene de har som mål å hente inn i denne omgangen.

– Det tenker vi vil ta selskapet videre, og gi oss et stødig kundegrunn­lag internasjo­nalt.

På nåværende tidspunkt har de plassert femti målebokser rundt om i Agder, som overvåker vassdrag i sanntid.

– Så er planen å vokse enda mer i årene som kommer, men vi må bygge litt stein for stein. Vi må bli mer robuste, sier Aagedal.

I Finansavis­en omtales selskapet som én av 17 mulige enhjørning­sbedrifter i fremtiden.

Medgründer og teknologis­jef Scott Basgaard er opprinneli­g fra New York.

Han forteller at de heller ikke i USA har gode nok systemer for når det oppstår flommer, som han tror man bare vil se langt mer av i årene som kommer.

SER PÅ MULIGHETER I USA

– Målet på lang sikt er ikke bare å sette ut målere, men å være det selskapet man går til når det skjer noe i de lokale elvene, men også internasjo­nalt, sier Basgaard, som siden 2012 har bodd i Kvinesdal.

Kollega Aagedal sier man på sikt vil se på muligheten­e for avtaler i USA, der han forteller utfordring­ene er minst like store.

– Vi har sett andre suksesshis­torier fra Norge, som for eksempel Stormgeo. De startet i Norge, men har i dag rundt 95 prosent av omsetninge­n fra USA, sier han.

Aagedal påpeker at de reviderte tallene for 2023 ikke er klare, men sier de ligger an til at omsetninge­n vil havne på rundt sju millioner kroner, samt et resultat før skatt på rundt 500.000 kroner.

– Fremover har vi større fokus på salgsvekst, og mål om 12–15 millioner i 2024 før vi introduser­er neste steg i plattforme­n, internasjo­nalisering, større satsninger og brattere vekstkurve­r, fortsetter Aagedal.

 ?? ?? Gründerne visste akkurat hva som skjedde da flommen traff sørvestlan­det. I etterkant har det kommet telefoner fra både politiet og kommuner som vil ta i bruk tjenesten deres.
Gründerne visste akkurat hva som skjedde da flommen traff sørvestlan­det. I etterkant har det kommet telefoner fra både politiet og kommuner som vil ta i bruk tjenesten deres.
 ?? ??
 ?? ??
 ?? ?? Sammen med medgründer­ne Scott Basgaard og Morten Hauan, så Aagedal da et behov som de ville prøve å dekke. Her er han sammen med Richard Strømland Egeli (til venstre) og Scott Basgaard (i midten).
Sammen med medgründer­ne Scott Basgaard og Morten Hauan, så Aagedal da et behov som de ville prøve å dekke. Her er han sammen med Richard Strømland Egeli (til venstre) og Scott Basgaard (i midten).
 ?? ?? Ved hjelp av denne lille dingsen kan de til enhver tid følge med på vannstand og andre parametere i fjorder og vassdrag. På den måten kan de også være med på å forebygge flom.
Ved hjelp av denne lille dingsen kan de til enhver tid følge med på vannstand og andre parametere i fjorder og vassdrag. På den måten kan de også være med på å forebygge flom.
 ?? FOTO: KJARTAN BJELLAND (ARKIV) ?? Elvene Kvina og Litleåna, som kommer sammen i Kvinesdal, lå da flere meter over normalvann­standen. Det førte til store ødeleggels­er som kostet store summer å rette opp i.
FOTO: KJARTAN BJELLAND (ARKIV) Elvene Kvina og Litleåna, som kommer sammen i Kvinesdal, lå da flere meter over normalvann­standen. Det førte til store ødeleggels­er som kostet store summer å rette opp i.
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway