Alt er gjort ferdig

Ingen vet hvem som har skrevet Hebreer-brevet. Men de som forsker på Bibelen mener at det er skrevet til jøder som ble kristne mens Jesus levde blant dem, men som etter noen år begynte å lengte tilbake til den gamle og velkjente jødedommen. Brevet ble skrevet ca. 30 år etter hendelsene rundt Jesu død, oppstandelse og himmelfart. Så begynte de vel å lure på hva som egentlig hadde skjedd den gangen, og hvilke forskjeller og likheter i den gamle og nye tro som gjaldt.

Slik usikkerhet er lett å forstå for oss som lever 2000 år etter. Vi lurer faktisk også på veldig mye angående Jesus, for nå vrimler det av tolkninger og trosretninger. Derfor er denne forklaringen som brevskriveren kommer med, også nyttig for oss: «Gud vil føre så mange som mulig av dem han har skapt, tilbake til fellesskapet slik det var i paradisets hage. Han vil fjerne det som stengte veien mellom menneskene og ham selv ved syndefallet». Han velger å bli født som et menneske og leve en stund sammen med sitt eget folk, jødene. Så påtar han seg straffen som skal til, en gang for alle. Etter dette trenger ingen å brenne offerdyr, eller følge masse regler for å behage Gud. Menneskene er satt fri! Siden Gud har skapt oss regner han oss som sine barn, slik også mennesket Jesus kaller Gud sin Far. Derfor er vi søsken! med samme arverett og tilhørighet i Guds rike. Gud er ikke vår fiende, men vår befrier! Kan det bli bedre?

Men jeg undrer meg; hvorfor er det ikke flere glade og frie og rause folk, og mer medmenneskelighet mellom oss, når Gud har et slikt forhold til oss? Hvor kommer så mye hat og hevngjerrighet fra? Hvorfor fortsetter vi å la ondskapen herje mellom oss? Er slangen fra paradiset her enda?