– DET GÅR VELDIG OPP OG NED FOR MIN DEL
Yuliia Honcharova (37) flyktet til Norge med sine to barn. Før krigen danset hun Europa rundt – men nå er sjansen stor for at du kan ha sett henne på Kilden.
Yuliia Honcharova og barna Ilia (11) og Mila (8) er vant til et liv på reisefot, men flyttingen til Norge hadde de aldri sett for seg.
Før de flyktet fra millionbyen Odessa i Sør-ukraina, var Yuliia en del av dansegruppa som opptrådte både i Ukraina og internasjonalt i blant annet teaterforestillinger og musikaler.
– Da barna var små, jobbet jeg og eksmannen min på et sirkus. Så det å ha det travelt er vi godt vant til, smiler hun.
Da krigen brøt ut, hjalp eksmannen å arrangere flytting til Norge. Yuliia og barna flyktet gjennom Moldova, og ble etter hvert plassert på mottak i Kvinesdal. Så ble den lille familien på tre bosatt i Kristiansand.
– Vi får mye støtte her og folk er snille her. Men det går veldig opp og ned for min del, jeg blir preget av det som skjer i Ukraina, sier danserinna.
I Kristiansand begynte barna på mottaksskolen, mens hun fikk plass på introduksjonsprogrammet.
– Det første året jobbet jeg også som instruktør ved Kristiansand Danseklubb. Det var en nabo som hjalp med å arrangere. Så fikk jeg praksis ved Samsen kulturhus, og takket være mentoren min derfra fikk jeg tilbud om å være med på «Amadeus» i Kilden.
I flere måneder danset da Yuliia foran publikummet i Kristiansand i en av Kildens største satsinger noensinne.
– Det var en fantastisk opplevelse å være med på det og bli kjent med dansemiljøet her, sier hun.
Nå er Yuliia på utkikk etter jobb.
– Jeg har forstått at det er vanskelig, kanskje umulig, å få en fast ansettelse i min bransje. Men jeg vil gjerne finne noe innen kunst, sier hun.
Barna Ilia og Mila er elever ved Sjøstrand skole.
– Det tar litt tid for dem å lære seg språket og få venner. Men lærerne er veldig flinke til å inkludere alle og passe på at ingen føler seg utenfor, forteller mora.
Selv om hun ikke holder kontakt med eksmannen, har hun gode relasjoner med sine tidligere svigerforeldre. Da boligblokken de bodde i ble ødelagt, kom de også til Kristiansand.
– De er eldre og har det litt vanskelig med språk, men det er godt å ha hverandre. De hjelper til og er glade for å se barnebarna vokse opp.
Mora til Yuliia bestemte seg for å bli i Ukraina. Selv tviler danserinna på at hun og barna kommer til å vende tilbake, selv når krigen tar slutt.
– Noen ganger lurer jeg på hva vi hadde gjort om vi hadde kommet tilbake. Under og rett etter krigstiden er det ikke dans og underholdning som er viktig, så jeg hadde nok strevet med å finne jobb, sier hun.