Bompenger, Kvadraturen og Sørlandssenteret
Randesund industriområde AS var det opprinnelige navnet på det kommunale selskapet som skulle selge tomter til små-industri, håndverksbedrifter, bilforretninger o.l. i det som etter hvert ble hetende Sørlandsparken.
På 1980-tallet søkte Sørlandets samvirkelag om å få bygge et Obs-varehus ved Timenes-krysset, men dagligvareforretningene på Hånes hadde fått med i sine kjøpskontrakter for tomter at det skulle være en viss avstand til etablering av annen konkurrerende virksomhet. Obs-varehuset lå innenfor denne avstanden, og kunne derfor ikke bygges på den påtenkte tomten.
Parallelt med at dette skjedde hadde Randesund industriområde As/kristiansand kommune vurdert om ikke det kunne etableres en handelspark med et kjøpesenter langs E18. Slik ble det.
Sørlandssenteret kunne etableres med Sørlandets samvirkelag, Mm-gruppen og kleskjeden Adelsten som eiere.
Kort tid senere etablerte Norman Daland det som ble kalt Oktanten. Gratis parkering var imidlertid ikke tilstrekkelig til å trekke nok kunder på det daværende tidspunkt. Etableringen ble til giganttap for de involverte partene.
Sørlandets samvirkelag, med Obs, ble med videre. Ellers overtok kreditorene senteret, banker og forsikringsselskaper. Etter hvert kom Olav Thon inn i bildet. Noen av de opprinnelige kreditorene solgte seg ut med store gevinster. Men DNB gikk sammen med Thon og søkte om en gigantisk utbygging av senteret.
Sørlandssenteret ble ikke bare Norges største eksterne handlesenter, men Skandinavias største, og det i et område der det bare bodde apekatter (Dyreparken).
At Sørlandssenteret ble for stort etter utbyggingen vitner alle de til tider tomme lokalene om. Thon har ønsket, og kanskje søkt om å få etablere andre typer publikumsrettet virksomhet i tomme lokaler, men har så langt fått nei fra kommunen.
Jeg har mer enn en gang vært forundret over alle restriksjonene som er lagt på trafikken til Kvadraturen, både bompenger og dyre, kommunale parkeringsavgifter, mens de samme kommunepolitikerne nesten ikke snakket om forurensingen trafikken til Sørlandssenteret medfører.
70 prosent av befolkningen i nye Kristiansand og Vennesla har kortere vei til Kvadraturen enn til Sørlandssenteret. Det er ingen tvil om at Sørlandssenteret, med gratis parkering og muligheten til å handle innendørs, har vært en vanskelig konkurrent for Kvadraturen, men det samme gjelder for Vennesla, og egentlig for store deler av Agder.
Man kan lure på hvorfor Norge er det landet i Europa der en prosentvis størst andel av handelen skjer i eksterne kjøpesentre. Både Danmark, Sverige og Tyskland har i mye større grad lagt til rette for at store deler av detaljhandelen fortsatt skjer i, eller tett opp til bysentrene. Aalborg og Aarhus er gode eksempler på det. Jeg bor selv på østsiden av byen og bruker Sørlandssenteret mer enn Kvadraturen.
Bompengesatsene i Norge er det gode grunner til å diskutere. Bompenger og andre avgifter på biler har i alle år, i alle fall etter 1945, vært mye større enn det som er brukt til bygging og vedlikehold av veier.
Men dersom våre politikere ønsker at Kvadraturen, og andre lokale sentre, skal fremstå som attraktive for handel, også i fremtiden, må de være villige til å skape større konkurransemessig likhet. Ingen er tjent med bysentre som ikke lenger kan gi et fullverdig handels-tilbud. Det er ikke nok bare med spisesteder. Så lenge våre stortingspolitikere fastholder at Norge skal være et «bompenge-land», må konkurranseforholdene mellom eksterne sentre og bysentre utjevnes. Derfor er det på tide at Sørlandssenteret/sørlandsparken også må ta sin del av den urimelige kostnaden som bompenger medfører for oss alle.
Ingen er tjent med bysentre som ikke lenger kan gi et fullverdig handels-tilbud.