Rød løper for alle med kols
Tenker du noen ganger på hvor mange ganger du puster i løpet av en dag? Svaret for de fleste er nei. For personer med kols er det annerledes. Mange har følelsen av aldri å få tilstrekkelig med luft.
Noen sykdommer får mer tid i rampelyset, mens andre står igjen i skyggen. En utbredt sykdom som får lite spalteplass er kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Det er på tide å få fram at det med enkle grep er mulig å behandle også denne sykdommen. Det vil gi bedre helse og livskvalitet for den enkelte. Det vil også redusere belastningen på helsetjenesten.
Det anslås at 150.000 personer i Norge lever med kols i dag. I forhold til folketallet kan det tilsi at 10.000 personer i Agder har kols. Og antallet vil trolig holde seg høyt i årene fremover, fordi det blir flere eldre. Lungesykdommer er den fjerde hyppigste dødsårsaken og står for 30 prosent av alle reinnleggelser i spesialisthelsetjenesten.
Mange vet i starten ikke at de har sykdommen. De første symptomene er tung pust ved anstrengelse, host og oppspytt. Senere kan hverdagen arte seg som du skulle puste gjennom et tynt sugerør. Hvordan ville det vært for deg under morgenstellet, på jobb, i sosiale settinger, om natten?
Den gode nyheten er at kols kan forebygges, og behandling kan bremse utviklingen og lindre symptomene. Røykeslutt og fysisk aktivitet er de viktigste grepene som kan gi bedre helse for personer med kols. Det kan redusere tungpust, utmattelse, angst, depresjon og øke muskelstyrken og fysisk funksjon. Men da trengs flere tilbud med lungerehabilitering og lærings- og mestringskurs.
Nasjonalfaglig retningslinje, kols – diagnostisering og behandling anbefaler henvisning til tverrfaglig rehabilitering. Fastlege kan gjøre slik henvisning, til primær- eller spesialisthelsetjenesten.
Personer med kols som har deltatt på lungerehabilitering og lærings- og mestringskurs kan fortelle om økt livskvalitet. Mange forteller at de hver vinter er sykemeldt i flere omganger på grunn av luftveisinfeksjon og kolsforverring, men etter deltakelse i lungerehabilitering eller lærings- og mestringskurs blir sykdomsperiodene svært få eller ingen. Hverdagen er mer meningsfull, og de opplever økt kontroll i eget liv. Suksessfaktoren er egen innsats, samt støtte og informasjon fra helsepersonell.
Til tross for de mange fordelene er det likevel et fåtall av personer som tilbys og gjennomfører slik behandling. Årsakene kan være mange. Pasienter forteller om redsel for å trene og bli mer tungpusta. Helsepersonell er ikke kjent med at tilbudene finnes, og mange steder er ikke tilbudet utviklet eller godt nok tilpasset målgruppen.
I Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder (Vest) leder vi nå et samhandlingsprosjekt med mål om å kunne tilby lærings- og mestringskurs til flere innbyggere i Agder som har kols. Her ønsker vi i fellesskap å skape pasientens helsetjeneste, forbedre tilbudet og samtidig tenke bærekraft for helsevesenet i fremtiden. For å nå dette målet trenger vi å høre stemmene til både ansatte, brukere og pårørende.
KURT HATLØY,