Fjern støtten til trossamfunn
Statsstøtten til trossamfunn er oppe til debatt.
Høyre og Venstre vil gi mange hundre millioner mindre i årlige midler til Den norsk kirke (Dnk). Antagelig vil disse partiene bli støttet av flere. Grunnen til dette er at medlemstallet i Dnk minker år for år.
Det hevdes også at all statlig støtte til trossamfunnene bør opphøre. Det er jeg enig i. Hvis det skjer, vil ikke politikerne oppleve at de er med på å legitimere noe man er uenig i. Trossamfunnene vil på sin side forhåpentligvis slippe politisk innblanding og press for å endre sitt syn i saker som mange i vårt samfunn er negative til. De som ikke er medlemmer i et trossamfunn, vil ikke lenger støtte økonomisk noe man misliker.
Grunnlovens særbehandling av Dnk:
Men vil ikke en fjerning av statsstøtten bryte med paragraf 16 i Grunnloven? Der heter det at folkekirken skal understøttes av staten, men også at alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje. Det synes som man i Dnk er redd fjerningen av statsstøtten vil føre til stort medlemstap når medlemmene selv må betale for å være tilsluttet den. Konsekvensen av det vil kunne være en så dårlig økonomi for Dnk at den ikke kan finansiere virksomhet over hele landet. Dette strider mot forståelsen av hva det vil si å være folkekirke Men også i den må man kunne ha en så god givertjeneste som man har i frikirkene.
Jeg for min del mener at det ikke behøver å være en motsetning mellom fjerning av statsstøtten til Dnk og den spesialbehandlingen som Grunnlovens gir uttrykk for. Den taler om støtte, men det trenger ikke å bety at det i årene som kommer må være same ordning som nå. Det går an å tenke nytt og samtidig følge lovens bestemmelser. Livssynsavgift:
Men hvordan skal tros- og livssynssamfunnene få driftsmidler dersom statsstøtten fjernes? Etter min mening bør den erstattes av en livssynsavgift som betales av alle skattebetalere. De som ikke er medlem i et slikt samfunn, må få anledning til å la sin avgift gå til et annet formål f. eks. en veldedig organisasjon. Avgiften innbetales sammen med skatten og fordeles til samfunnene etter antall medlemmer. Ingen sparer dermed penger på ikke å være medlem i et tros- eller livssynssamfunn.
Særbehandling av Dnk i framtiden:
Grunnlovens bestemmelse om at folkekirken skal støtes av staten, kan virkeliggjøres på flere måter selv om det innføres livssynsavgift. Det kan være støtte til religiøse bygg som er verneverdige, støtte til ulike prosjekter f. eks. av sosial karakter og finansiering av seremonier av nasjonal art. Det samme kan være tilfellet på det lokale plan der kommunen kan tre støttende til f. eks ved oppføring av ny kirke. Selv om dette gjelder for alle livssyns- og trossamfunn, vil det nok særlig være Dnk som høster godt av en slik ordning. Dermed blir Grunnlovens paragraf 16 om særbehandling av Dnk fulgt selv med en livssynsavgift.
Denne ordningen med livssynsavgift og støtte til verneverdige bygg, prosjekter og seremonier viser at den nåværende statsstøtten kan avvikles uten å komme i konflikt med Grunnloven. Denne ordningen bør erstatte den vi har nå. Både imøtekommer den kritikk mot dagens opplegg, og den vil gjøre tros- og livssynssamfunnene mindre avhengige av årlige bevilgninger fra staten samtidig som den både særbehandler og likebehandler slik Grunnloven forutsetter. Dessuten slipper trossamfunnene den statlige trussel om at de vil miste statsstøtten dersom de ikke innfrir bestemte krav. Vi ser det nå når det gjelder Jehovas vitner og Samfundet. Dette tror jeg det vil bli mye mer av i årene som kommer. Med denne ordningen med livssynsavgift har det ikke noen økonomisk betydning om myndighetene hevder at samfunnene ikke følger alle regler og bestemmelser.