Alle blir rammet
Leon Skeie-holte (18) bidro i forrige uke til samle inn penger til kreftforeningen for at kreftrammede pasienter som Gunn Kaya Glad (54) skal få håp for fremtiden. Det gleder henne.
Gunn Kaya Glad (54) tenkte at smertene i magen kom til å gå over. Men det viste seg å være en svulst på 16 centimeter i diameter. Uhelbredelig kreft.
Det første hun husker er at hun ble kald, men rolig.
– Jeg fikk et behov for å få fakta, slik at jeg kunne forstå det.
Kunne hun fortsette å planlegge ting eller måtte hun ta ringerunden og si ha det?
Ingen kirurgi eller cellegift kunne fjerne kreften hennes.
Den er uhelbredelig, og ingen skjønner hvor den kommer fra.
9. januar 2023 begynner hun på cellegift. I håp om å få et par måneder til.
Hun tenker at dette skal gå bra, dette skal hun klare.
– Jeg har ikke tid til å stryke med nå, det er så mye jeg skal gjøre.
Men etter syv runder begynner kroppen å bli sliten av cellegiften. Kroppen tåler bare så og så mye før den ikke klarer mer.
FLERE I FAMILIEN RAMMET
For 18 år gamle Leon Skeie-holte var årets innsamlingsaksjon til kreftforeningen som russen bidro til. spesiell.
18-åringen mistet stesøsteren sin til kreft.
Han fikk aldri møte bestemoren, som døde av kreft før han ble født.
– Det er vanskelig å se en person du er nær gå gjennom kreft. Det må være den verste følelsen i hele verden, sier Leon Skeie-holte.
Bestefaren og hans tidligere stemor har kreft. Derfor var det viktig for ham å delta i aksjonen.
– Jeg kan gjøre min del. Ved å være med på bøssebæringen kan vi hjelpe flere folk til å overleve, sa han til Fædrelandsvennen da aksjonen pågikk.
Sammen med kompisene Nicolay Johre (18) og Magnus Worren (18) gikk han fra dør til dør i Kristiansand under innsamlingsaksjonen.
– Vi ungdom er i en posisjon hvor vi kan gjøre noe, stille opp for dem som trenger det, supplerte Magnus Worren.
EN NY MULIGHET
Gunn Kaya får etter hvert en ny mulighet, i form av en ny studie kalt IMPRESS.
Impress-studiet bruker gentesting for å finne mutasjoner, endringer eller avvik i kreftsvulster.
En type forskning som Nicolay, Magnus, Leon og mange andre samlet inn penger til.
Resultatet av gentesten kan brukes til å finne en mer effektiv og målrettet behandling av kreften.
Årets innsamlingsaksjon til kreftforeningen hadde fokus på nettopp forskning og gentesting.
– Målet er at flere kreftpasienter som kan ha nytte av det kan få en gentest, sier regionleder i Kreftforeningen Agder Geir O. Wehus.
Ungdommer med hvite bøsser har fylt gatene siden 2006. Russen er en av de viktigste samarbeidspartnerne i aksjonen ifølge Geir O. Wehus.
– Det russen gjør er helt fantastisk, vi er helt avhengige av jobben de gjør.
HÅP FOR FRAMTIDEN
Vendepunktet for Gunn Kaya kommer når hun tar blodprøver og biopsi som sendes til gentesting.
Legene finner det de leter etter. Hun får begynne på en ny behandling.
Fire piller om morgenen og kvelden har sørget for at kreften holdes stabil.
Svulsten hennes har krympet. Den som før var på størrelse med en kokosnøtt, har blitt så liten at hun ikke kjenner den lenger. – Det gir meg håp
Kreft er uansett hvordan man vrir og vender på det en alvorlig diagnose. Men 54-åringen velger å fokusere på de positive tingene i livet.
– Selv om man ikke kan bli frisk, så kan man hvert fall få et bedre liv. Og det er viktig å bruke den tiden vi har på denne kloden, bruk det til noe positivt. Både for deg selv og andre.
Gunn Kaya har hatt stor nytte av Kreftforeningens ulike hjelpetilbud.
Positiviteten til Gunn Kaya er noe alle legger merke til, forteller regionleder i Kreftforeningen Agder Geir O. Wehus.
– Det ligger vel også i navnet mitt? Det går ikke an å gå rundt å være negativ når man heter Glad! skyter Gunn Kaya inn og ler.
FRISTED
Det å kunne dra på «verdens beste arbeidsplass» har vært alfa omega for henne etter hun fikk kreft.
Når hun drar på jobb som kokk på Arendal sykehus, får hun noe annet å tenke på. Rett og slett glemme litt at hun har kreft.
Fristedet hennes er en liten øy i Nidelva i Arendal, kalt Lykkeholmen.
På Lykkeholmen kan hun og en god venninne nyte langsomme dager med et glass vin, mat lagd over bålet og vinke til båter som kjører forbi.
Nå venter de på at isen og snøen skal smelte, så de kan sjøsette båten.
– Hva synes du om at ungdommene er ute og går som bøssebærere?
– Det er helt fantastisk. Det er ikke gitt at 18–19 åringer skal løpe rundt fra dør til dør for kreft.
Det at ungdom ønsker å hjelpe pasienter som henne, gjør inntrykk.
– Du må hilse dem og si tusen takk.