Vi er en evolusjonær kraft
Mennesker er nå den dominerende evolusjonære kraften i verden. Når vi høster, bryter ned arters leveområder, forurenser og forårsaker klimatiske endringer, så påvirker vi artene rundt oss og deres evne og mulighet til langsiktig overlevelse. Vi frarøver d
Vi har lenge anerkjent vår evolusjonære rolle når det kommer til domestiserte arter, både dyr og planter. De fleste av oss vet at vi avlet hunder fra ulver for tusenvis av år siden. Så vel som kyr, griser, havre og mais fra sine ville forfedre. Vi vet at de ville artene av epler, kål og laks er annerledes enn dem vi finner i supermarkedene, og at vi var den evolusjonære kraften som drev disse forandringene. Listen over arter vi har tatt til oss og avlet er lang. Fra sine viltlevende forstadier endret vi disse artene ved å tilpasse dem til våre behov og ønsker.
Vi skiller ofte skarpt mellom domestiserte og ville arter. Hvor forskjellen, eller kontrasten, i vår forestilling er at førstnevnte har utviklet seg under den evolusjonære kraften ‘menneske’, mens sistnevnte ikke har det. Denne forestillingen ligger dessverre langt fra virkeligheten.
VÅR EKSPANSJON PÅVIRKER ANDRE ARTER
Vi mennesker har interagert med, påvirket og blitt påvirket av artene som omgir oss så lenge vi har eksistert. Fossilsporet viser eksempler på menneskeindusert endring i artene vi høstet så langt tilbake som til vår opprinnelse for over 150.000 år siden. Faktisk er det sterke bevis for at også menneskeartene som levde før oss endret naturen rundt seg, og at denne påvirkningen kan spores over en million år tilbake i tid.
De siste 100.000 årene har imidlertid den menneskelige befolkningen på jorden ekspandert betraktelig. Den demografiske og geografiske ‘ut av Afrika’ ekspansjonen fant sted for mellom 45.000 og 60.000 år siden, etterfulgt av en demografisk ekspansjon i Europa, Sørøst-asia og Afrika som startet for omtrent 10.000 år siden. Denne siste ekspansjonen ble initiert av utvikling av jordbruk og dyrehold i tidligere jakter-samler samfunn. Ettersom vi har blitt mer tallrike har antallet arter som påvirkes av oss økt i takt.
Her på Agder ble en rekke stammer av laks og ørret utryddet på grunn av sur nedbør i etterkant av den industrielle revolusjonen. Ute i Nordsjøen og Skagerrak har vi utarmet torskebestandene gjennom vårt fiske. Insekter, sjøfugler og frosker, ja faktisk de aller fleste dyregrupper, har måtte vike mens vi ødelegger og fragmenterer leveområdene deres. Trær og planter like så.
EN EVOLUSJONÆR KRAFT
Nye genvarianter, mutasjoner, oppstår ved at det gjøres små og store feil i det arvematerialet overleveres fra en generasjon til den neste. Etter at en slik ny variant er dannet kan den opprettholdes eller akkumulere i artens genforråd. Eller, den kan forsvinne.
Både seleksjon og tilfeldigheter spiller en rolle i skjebnen til en mutasjon. En arts genforråd er biologisk mangfold på sitt mest grunnleggende og direkte knyttet til artens potensial for å tilpasse seg endringer i sine omgivelser.
Hver ny genvariant kan betraktes som et lodd i det evolusjonære lotteriet. For hver generasjon gjøres det en trekning. Når omstendighetene endres, så endres også lista med vinnertall. Gjennom blant annet høsting og nedbryting av leveområder reduserer vi antall individer av en art som rekker å få avkom. Dermed reduserer vi antallet ‘lodd’ arten stiller med i det evolusjonære lotteriet. Og vi reduserer vinnersjansene.
Fra vårt nåværende kunnskapsnivå er det ikke mulig å forutse hvilke genvarianter som holder nøkkelen til en arts fremtidig overlevelse i en verden preget av akselererende temperaturøkninger og økologiske omveltninger. For å sikre stabile og funksjonelle økosystemer også på lang sikt må vi derfor sørge for å ivareta mest mulig av variasjonen i artene som inngår i disse økosystemene. På den måten reduserer vi vårt evolusjonære fotavtrykk og styrker naturens muligheter til overkomme krisen vi har ført den inn i.