–Jeg har fått gullbillett
Karuna Fagerstrøm (26) ble adoptert til Norge og ønsker mindre negativitet rundt temaet. Også adopsjonsorganisasjonene etterlyser flersidig framstilling av saken.
Karuna Fagerstrøm er evig takknemlig for at hennes biologiske mor valgte å gi henne bort. Hun anser seg heldig som ble adoptert til Norge. Men nå er det usikkert hvor mange andre vil få samme mulighet.
Karuna Fagerstrøm feires to ganger i året. Bursdag om høsten. Og Karuna-dagen 28. februar.
Den dagen for 25 år siden fikk mamma Marianne og pappa Nils-einar holde lille Karuna for aller første gang.
Nå, som voksen, jobber hun i kommunikasjonsbransjen i Kristiansand og ønsker å være en positiv stemme i debatten om utenlandsadopsjoner.
– Jeg har sett mye i media om skyggesidene ved utenlandsadopsjon. Det er selvsagt vondt å lese historiene, men det er synd at de gode sidene ved adopsjon ikke løftes fram, sier hun.
– Jeg vil derfor være en motvekt og belyse de positive sidene. Adopsjon kan virkelig forandre livet til barna og familiene de kommer til.
Fædrelandsvennen kom først med kontakt med 26-åringen da hun delte historien sin på Linkedin.
– NORGE KAN TILBY BEDRE LIV
I den siste tiden har både media og myndigheter hatt mye fokus på adopsjonene som det ble avdekket ulovligheter i.
I mai 2022 leverte Bufdir en anbefaling om en ekstern gransking av utenlandsadopsjoner til Norge.
I desember 2023 vedtok Bufdir å stanse adopsjoner fra Filippinene, Thailand og Taiwan. I januar kom direktoratet med en anbefaling om å stanse alle utenlandsadopsjoner fram til granskingsrapporten blir levert i 2026.
– Jeg håper Bufdir sitt forslag ikke får gjennomslag, det tror jeg ville vært katastrofalt. Det er store ord å bruke, men det er mange familier som blir rammet hvis dette skjer, sier Fagerstrøm.
Hun understreket at det er viktig med gransking av sakene som det har vært søkelys på den siste tiden.
– Jeg håper den heller leder til skjerpede rutiner rundt utenlandsadopsjon, fremfor full stans. Norge kan virkelig tilby et bedre liv for barn som sitter på barnehjem verden over.
Fagerstrøm var cirka fem måneder gammel da hennes biologiske mor la henne på trappa til et barnehjem i New Delhi.
– Det ble sagt at jeg hadde lapp rundt halsen der det sto at jeg het Karuna og hva som var fødselsdatoen min. Det virker som om min biologiske mor hadde
prøvd i fem måneder og innså at det ikke gikk, forteller hun.
– Jentebarn har tradisjonelt vært mye mindre verdt i India og sett på som en kostnad og byrde for familien. Kanskje var min biologiske mor ung eller veldig fattig og hadde det vanskelig, sier hun og understreker:
– Men jeg har valgt å la det ligge. Jeg er stolt av å være adoptert. Det å dra tilbake og oppsøke biologi har aldri vært viktig for meg.
Det som 26-åringen er opptatt av, er hva som hadde skjedd om hun ikke hadde blitt adoptert.
– Kanskje jeg hadde levd i fattigdom og hatt et vanskelig liv. Jeg har vokst opp med fantastiske foreldre og et nettverk rundt meg. Jeg har også fått skolegang, utdanning og jobb. Det ville ikke ha vært mulig hvis jeg ikke hadde stått på adopsjonslisten, sier hun.
FAMILIER I LIMBO
Daglig leder ved den Kristiansandbaserte organisasjonen Inoradopt, Line Oseassen Onshus støtter at granskingen skal igangsettes. Samtidig mener hun at saken burde belyses fra flere sider.
– Det er viktig å være varsom med det som presenteres. Det er manges identitet som det stilles spørsmål ved med tanke på de ulike ulovlighetene det snakkes om. Mange ønsker ikke å vite eller de har ikke behov for å vite om ting som eventuelt skal kunne avdekkes.
– Det er viktig at uriktigheter blir utredet og kartlagt, samtidig som det er viktig å huske at alle adopsjoner utføres etter til enhver tid gjeldende strenge lov og regler. Dette har også endret seg i takt med samfunnet generelt.
Når en eventuell anbefaling trer i kraft er ikke klart, men Bufdir har fått i oppgave fra departementet å komme med sin vurdering av resterende samarbeidsland innen 1. mai i år. Når departementet vil gi sin endelige avgjørelse er ikke bestemt.
Onshus forteller at Inoradopt har fått beskjed om å drive normalt, noe som i praksis er umulig, ifølge lederen.
– Det er ingen som driver normalt nå, og vi prøver å synliggjøre det for Bufdir og politikerne, sier hun.
Familier som var i gang med adopsjonene fra Filippinene, Thailand og Taiwan har fått prosessene sine avsluttet, og adopsjonsorganisasjonene er nå i en klageprosess. Når det gjelder de resterende landene Inoradopt har formidlingsavtale med, altså Tsjekkia, Bulgaria og Ungarn, tas det ikke imot nye søkere, da situasjonen for tiden er alt for uviss.
– Det er mange som fremdeles tar kontakt og ønsker å adoptere, men disse informerer vi om hvordan situasjonene er og sier at vi gjerne vil holde kontakt når dette blir avklart, sier Onshus.
– Familiene som allerede var i en prosess vet ikke hva som skjer og står i en tragisk limbo nå. Vi har familier som har ventet alt fra noen måneder til opptil seks år på å få prosessen sin avsluttet. Vi har bedt Bufdir svare på hva som skal skje med disse familiene.
Usikkerhet rundt adopsjonsprosessene vekker ifølge Onshus uro i samarbeidslandene.
– Dette har så klart blitt fanget opp i utlandet. De er skeptiske til hvordan norske myndigheter jobber nå, og vurder om det er i det hele tatt er forsvarlig å fortsette samarbeidet med Norge.
IDENTITETSBEHOV
Adopsjon har aldri vært et tabubelagt tema hjemme hos Fagerstrøm.
– Det har alltid vært rom for å snakke åpent om dette, og mulighet til å besøke
India hvis jeg ville, men det har aldri vært noe ønske fra min side, forteller hun.
Selv om hun ikke har hatt behov for å grave i egne røtter, forstår hun at for noen kan det være viktig.
– Jeg forstår at det kan handle om et identitetsbehov og at andre ønsker å oppklare underliggende spørsmål.
Karuna Fagerstrøm anser utenlandsadopsjon som noe som trengs.
– Det finnes millioner av barn som sitter på diverse barnehjem. Jeg håper at det er foreldre der ute som ser til adopsjon og tenker at det er en fin mulighet, for det er det et stort behov for. Barna som får lov til å komme til Norge får gullbillett, sier Fagerstrøm og legger til:
– Jeg vet hvor jeg hører hjemme. Asker er der jeg kommer fra og Norge er mitt hjem. Mulighetene jeg har fått er noe jeg unner alle.
Har familien din blitt rammet av Bufdirs anbefaling om adopsjonsstans? Ønsker du å dele din adopsjonshistorie? Ta gjerne kontakt med journalist Aleksandra Kosalka: