Ett Agder med løsninger for lave utslipp
1. januar i år økte antallet fylkeskommuner i Norge fra 11 til 15. Agder ble da det sjuende største fylket i Norge målt i antall innbyggere.
Ved årsskiftet bodde det 319.850 mennesker i Agder. Vi bor i en kompakt region med relativt korte reiseveier og befolkningskonsentrasjon langs kysten. I tillegg blir reiseavstandene stadig kortere i takt med veiutbyggingen. Dette gir oss gode forutsetninger for å lykkes med å løfte landsdelen vår.
Bak det aller meste som skjer i fylket vårt ligger det en plan. Regional plan for handel og senterstruktur i Agder er en av disse, og den er nå på høring. Den argumenterer for å konsentrere utviklingen i Agders mange byog bygdesentre over hele fylket. Det vil bidra til en enklere drift av kommunale tjenester, og mindre behov for å ta i bruk ubrukt natur. Attraktive sentrumsområder vil også øke sannsynligheten for at flere blir boende og flytter til Agder. t vi knytter Agder sammen og samarbeider om utfordringene våre er også grunnleggende for å finne gode løsninger. Agder er kjent for godt samarbeid mellom våre 25 kommuner, mellom kommunene og fylkeskommunen og mellom offentlig og privat sektor. Det er et veldig godt utgangspunkt for å håndtere de store utfordringene vi står overfor.
Et eksempel er utvikling av næringsområder. Næringsutvikling krever areal og kan bety nedbygging av natur som kan gi varig skade på naturmangfoldet. Dette tvinger oss til å bruke arealene mest mulig effektivt. Effektiv arealbruk innebærer å utvikle arealene slik at de ikke ødelegger jordbruksjord, myrer eller skogsområder som er viktig for naturmangfoldet. Beliggenheten til næringsområder bør også være slik at transportbehovet ikke øker, og ligge i nærheten av infrastruktur som elektrisk kraft, fiber og veier. Det bør også være kort vei til eksisterende boområder der flest mulig av de som skal jobbe i næringsområdet bor. Da er det viktig å utnytte de arealene vi allerede har tatt i bruk fullt ut. Det vil også si å gjenbruke allerede brukte arealer til annen næringsvirksomhet der det er mulig. gder fylkeskommune har utarbeidet arealregnskap som blant annet viser eksisterende og fremtidige næringsområder i kommunene. Arealregnskapet beskriver også kommunenes arealtyper og areal
AAressurser som myr, skog og jordbruksarealer. Dette verktøyet er til god hjelp for kommunene når de vurderer videre bærekraftig utvikling av næringsarealer. Arealregnskapet for Agder viser at det hittil er brukt 22.257 dekar til næring utenom tjenestenæring. I tillegg er 18.928 dekar planlagt brukt til næringsformål utenom tjenester. Det er like mye som 2558 fotballbaner.
Vi har med andre ord nesten like mye næringsareal i reserve som vi har brukt siden den industrielle revolusjon. Mye av det brukte arealet er heller ikke fullt utnyttet, og mye av det kan gjenbrukes til annen næringsvirksomhet. kt oppmerksomhet om effektiv utvikling og utnyttelse av næringsarealer vil kanskje føre til at det ikke blir like store behov for næringsareal i alle kommunene på Agder. Kommunene bør da i større grad samarbeide om utvikling av næringsarealer. Det er jo i mange tilfeller slik at det som gagner nabokommunen også kan gagne egen kommune, som for eksempel flere arbeidsplasser.
Fylkeskommunene i Norge, Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst i Norge (SIVA) og Norges forskningsråd har startet et samarbeid om utvikling av 100 bærekraftige næringsområder i Norge. Agder ligger godt an til å få flere av disse områdene. Samarbeidet er basert på sirkulær industriproduksjon, også kalt symbiose. Det vil si at avfallsstoff fra
ØVen bedrift kan brukes i en annen bedrifts produksjon. i har allerede flere eksempler på dette i Agder. Overskuddsvarmen fra Eramets produksjon av ulike manganlegeringer i Kvinesdal brukes til produksjon av elektrisk kraft og til oppvarming av vannet i oppdrett av piggvar i nabolokalet til fabrikken. Silika-støvet fra Elkem i Kristiansand, som tidligere ble sluppet ut i luften over Kristiansand, har i mange år blitt samlet opp og solgt til betongprodusenter. Morrows fabrikk i Arendal og datasenteret til Bulk eiendom satser begge på symbiose med andre næringer, spesielt på grunn av mye overskuddsvarme. Eydeklyngen, som er et samarbeid mellom industribedrifter i regionen, har allerede fått midler fra Innovasjon Norge til å videreutvikle sirkulære industriløsninger basert på symbiose mellom bedrifter. I budsjettet for 2024 har Agder fylkeskommune også satt av midler til denne typen satsinger. Her er Agder i forkant.
Vi i Agder fylkeskommune sender i disse dager ut Regionplan Agder med regional planstrategi på høring. En av fem hovedsatsinger som foreslås er bærekraftig verdiskaping. I planen foreslår vi å lage en egen regional plan for grønn industri og energi for å forsterke satsingen vår på bærekraftig verdiskaping i bærekraftige næringsområder.
Vi har gode forutsetninger her i Agder. Vi har 319.850 innbyggere, vi har en konkurransedyktig industri med høy kompetanse og internasjonale eiere, vi har kraften, vi har arealene, vi har planene og strategiene. Nå skal vi fortsette det gode samarbeidet og arbeidsdelingen som skal til for å videreutvikle bærekraftige, sirkulære industriløsninger. Slik utvikler vi Agder til en attraktiv og bærekraftig region med lave utslipp og gode levekår.
Vi har med andre ord nesten like mye næringsareal i reserve som vi har brukt siden den industrielle revolusjon.