«Troll» i helsevesenet
Noe som opptar meg for tiden er hvordan vi mennesker møter hverandre. På jobb. Som kolleger. I helsevesenet.
Etter nesten 30 år som sykepleier, blir jeg stadig overrasket over hvordan mennesker kan behandle hverandre.
Det som har bidratt til at jeg særlig reflekterer over dette, er at jeg siste 5 år har møtt studenter som forteller om kjipe praksisperioder der de har blitt behandlet med en spesielt nedlatende holdning. Dette viser seg blant annet med at de ikke blir hilst på, møter ikke blikkontakt, kolleger som ikke husker navnet deres etter 8 uker i praksis, de blir skjelt ut, de blir ikke inkludert i arbeidsmiljøet og de blir «herset» med og utnyttet. Studentene tenker daglig på å slutte. Jeg blir sint og lei meg på deres vegne når jeg hører deres erfaringer. Har vi råd til dette? Hva er dette et uttrykk for? På systemnivå? På individnivå?
Er dette prisen vi betaler for effektivisering av helsevesenet? At vi blir så slitne og framstår som «troll» grunnet stadig økende arbeidstempo og krav?
I en undersøkelse gjort av tidsskriftet «Sykepleien» ble over 1000 sykepleiere spurt om deres hverdag, og 72 av 100 svarer at de vurderte å slutte i jobben i kommunen. Begrunnelsen var bemanning som ikke var i samsvar til behov og lønn. Jeg synes det er viktig å merke seg at de som ønsket å fortsette i jobben, begrunnet arbeidsmiljøet som det viktigste.
Hva slags arbeidsmiljø er vi med på å skape for den kommende generasjon helsearbeidere? Når vi også hører om masseflukt fra yrket?
Vi vet at et godt arbeidsmiljø kan være avgjørende for prestasjonene på arbeidsplassen. I hvilken grad fokuserer vi på å bygge god organisasjonskultur? I hvilken grad prioriterer ledere dette i dagens helsevesen? Ønsker vi ha det slik at unge lovende helsearbeidere slutter på grunn av dårlig arbeidsmiljø? Hvor går grensen for hva man skal tolerere av nye arbeidskrav på systemnivå og individnivå?
Hva er mitt ansvar som enkeltindivid og sykepleier, og hva er helsevesenet som organisasjon sitt ansvar for å legge til rette for gode arbeidsvilkår som blant annet en god arbeidsplass der folk trives?
Jeg har selv gjort meg noen erfaringer som sykepleier. Jeg har erfart god organisasjonskultur der man jobber sammen som team, der vi alle drar i samme retning for å gi pasientene den beste behandlingstilbudet. Med fokus på faglig velbegrunnede tiltak og en varm og imøtekommende holdning. Jeg tør påstå at en forutsetning for god pasientbehandling gjenspeiles blant annet i hvordan vi behandler hverandre som kolleger. Med en gjensidig respekt og et ønske om å ville hverandre vel. Hvordan vil tiltaler hverandre, veileder og korrigerer hverandre som kolleger legger premissene for en evt god/dårlig organisasjonskultur.
Som ny på en arbeidsplass har jeg selv erfart å bli direkte ydmyket ved å bli skjelt ut av mer erfaren sykepleier foran pasienter. Jeg ble både usikker og redd, og brukte mye tid på å reflektere over hvordan jeg skulle håndtere vedkommende og gi en konstruktiv tilbakemelding. Var jeg spesielt hårsår? Må jeg akseptere denne formen for tiltale? Hva slags konsekvenser får det, dersom jeg er ærlig og sier ifra hva jeg mener? Blir jeg ekskludert? Vil jeg arbeide i en organisasjonskultur preget av «hersing» og respektløs tiltale og nedlatende holdning? Hvor går grensen for meg? Og deg?
Jeg har selv vært for sliten, som har medfør» at jeg ikke var en like god versjon av meg selv som kollega. Opphengt i unødvendige detaljer og med en nedlatende holdning til mine kolleger, var jeg tvunget til å gjøre en «realitycheck». Jeg likte ikke hvem jeg var blitt. Jeg måtte slutte i jobben og finne meg noe annet. En krevende og vond prosess, men likefullt lærerikt og givende rent personlig.
Kanskje er det flere som trenger å gjøre endringer i valg av arbeid? For å unngå å bli/forbli et såkalt «troll» på arbeidsplassen?
Har jeg ikke selv også et ansvar for hva jeg kan leve med? Hva som går på akkord med mine verdier og hvem jeg ønsker å være? Hva trenger jeg eller evt du for å være den beste versjonen av deg selv, både personlig og profesjonelt? Hva kan jeg selv gjøre for å bidra til å sette standarden for en god organisasjonskultur og et godt arbeidsmiljø? Og hvordan kan helsevesenet som system og organisasjon bidra som premissleverandør med gode arbeidsvilkår som blant annet godt arbeidsmiljø for sine ansatte?
Vet du det?
CARINA EGELAND, stolt sykepleier i helsevesenet i Kristiansand kommune