Elektrisk stemning i kirka
Lørdag kveld var orgeltoner byttet ut med electro og prest med DJ. «Jesus Loves Electro» fikk taket til å løfte seg på ungdomsfestivalen Echo i Vennesla kirke.
Jumping in the house of God Jump up, jump in the house Jumping in the house of God
***
Bassen dunker. Lyskasterne blinker. Ungdommene danser.
***
Tre timer tidligere er det god stemning i samme kirkerom under kveldsmøte med den lokale lovsangsgruppa Salmesus.
Den stiger noen hakk til når kristencountrybandet Bedehusmann kjører på med banjo, mandolin og steelgitar i lillesalen klokka ni.
Men helt elektrisk, bokstavelig talt, blir det først når den kristne Edm-artisten Jesus Loves Electro kjører på.
KLASSIKER
– Det er en klassiker. Det blir alltid god stemning når Jesus Loves Electro har konsert, sier Aurora Eriksen som sammen med Julie Nagel har tatt turen fra Grimstad for å være med på Echo i Vennesla kirke.
Noe kortere reisevei hadde Simen Olaisen og Martin Bjørnestad fra Vennesla.
Begge setter pris på den gode stemningen og det kristne fellesskapet.
– Hva synes dere om Jesus Loves Electro?
– Det blir alltid god stemning! Det er gøy hoppemusikk. Og kristenrave, sier Olaisen, som vi noe senere møter dansende i kirkerommet.
TRE ÅR PÅ RAD
Den tverrkirkelige rusfrie ungdomsfestivalen arrangeres i år for tredje år på rad.
– Det startet over en kaffe med en drøm om å gjøre noe sammen for ungdommen i Vennesla, forteller Anne Sofie Førde (til høyre) og Dagrunn Strandberg, ungdomsarbeidere for henholdsvis Vennesla Frikirke og Norkirken Vennesla.
Vi er tilbake i 2021 og ungdomsarbeidet i de kristne menighetene i bygda hadde gått drastisk ned under pandemien.
– Vi spurte de andre menighetene om de ville være med, og det ville de, forteller Strandberg. Dermed ble Den norske kirke, Filadelfia og OKS Venneslakirken også med på festivalen.
I underkant av 100 voksne frivillige er i sving for å få festivalhjulene til å gå rundt. I tillegg mange ungdommer i forskjellige oppgaver.
OVER HELE VERDEN
Backstage på kirkeloftet slapper dj Ole José Norum av før han skal ned å riste liv i ungdommene.
«Jesus Loves Electro» ble startet som et klubbkonsept i Filadelfiakirken Oslo i 2010.
– Vi var flere stykker som holdt på før, men de andre fikk merkelig nok nye prioriteringer med alderen. Jeg elsker dette, sier 36-åringen.
– Du og Jesus altså?
– Hehe, det er en modig påstand, humrer Norum.
Han har spilt over hele verden. Stort sett innen kristne sammenhenger.
– Hvis vi skal leve ut det vi tror på, bør vi i kirka være best på å feire! Feire livet og feire troen, sier Norum.
– Møter du mye skepsis?
– Overraskende lite. Jeg putter mye kristent budskap inn i låtene. Det er ikke bare å ta festen fra byen inn i kirka fordi det er fett. Det ligger et budskap bak, svarer dj-en.
Det er en klassiker. Det blir alltid god stemning når Jesus Loves Electro har konsert. AURORA ERIKSEN
Publikummet hans er for det meste ungdom.
– Og det synes jeg er veldig kult. Under covid var det to årskull som måtte restarte. Og da synes jeg det er bra å vise dem at kirka også kan være noe annet enn et søndagsmøte.
Og det var det definitivt nede i kirkerommet i Vennesla.
En av de mange som danser til musikken er Maria Dale.
– Jeg har vært på konsert med Jesus loves electro før. Det er gøy, men tungt å hoppe hele tida, smiler hun.
Hun har vært begge dagene på Echo og stortrives.
– Det å se mange kristne ungdommer samles for å ære Gud er stort, mener hun.
Fredagens trekkplaster, Lisa Børud, var festivalens høydepunkt for Maria.
– Hun er min barndomshelt! Noe Maria ikke var alene om å mene.
Nær 400 mennesker var innom kirkedørene for å få med seg den tidligere Stjernekamp-artisten. Flere hundre ungdommer var også på festivalen lørdag.
Mange av dem startet dagen med bilrebus. 32 biler med inntil fem deltakere per lag hadde meldt seg på.
– De får 50 oppgaver og skal løse så mange de klarer i løpet av timer. Som å spise en hel banan – med skall, danse sving med en over 60 eller dødse fra tremeteren, forteller Strandberg.
FLEST FRA BYGDA
Målgruppa er ungdom mellom 15 og 30 år; flesteparten fra Vennesla.
– Men de kjæme heilt frå Evje. Te og me frå byen. Noen heilt frå Oslo, kommer det på kav venndølsk med et smil fra Strandberg.
Navnet Echo var det en ungdom som kom med ideen til.
– Det er jo et fengende navn. Så ønsker vi også å være et ekko av Jesus, forteller Førde.