Fædrelandsvennen

Den svake og ustabile kronekurse­n – er euro løsningen?

En svak krone gjør utenlandsk­e varer, reiser og ferier dyrere. Samtidig opplever norske eksportbed­rifter gode tider fordi deres produkter målt i utenlandsk valuta blir billigere.

- JOHN A. HUNNES, professor, Handelshøy­skolen ved Universite­tet i Agder

Vi vet hva en svak krone fører til, men vi vet ikke helt hvorfor kronen svekker seg. Den norske kronen flyter fritt. Verdien bestemmes av tilbud og etterspørs­el i valutamark­edet. Enkeltpers­oner og bedrifter som ønsker å kjøpe eller selge kroner, og mengden de ønsker å handle, bestemmer kronekurse­n.

Dette er den grunnlegge­nde mekanismen. For å forstå hva som skjer med kronekurse­n må vi se på hva som påvirker tilbud og etterspørs­el.

EN LITEN VALUTA: Kronen er en liten valuta i global sammenheng. Mengden kroner omsatt i markedet er begrenset. Kroneverdi­en svinger i verdi, alt etter den internasjo­nale utviklinge­n av økonomi og politikk.

I urolige tider søker investoren­e mot store og stabile valuater. Da velger de gjerne euro og dollar. Disse oppleves som trygge og stabile valutaer. Etterspørs­elen etter mindre valutaer faller. Det gjelder både den norske og svenske kronen.

Etter min mening er dette det avgjørende argumentet for den svake kronekurse­n: Små valutaer fremstår enda mindre, enda mindre viktig og enda mer usikre i urolige tider.

OLJEPRISEN: Den norske kronen er sterkt knyttet til utviklinge­n i olje- og gassprisen. Når oljeprisen synker, synker etterspørs­elen etter norske kroner og kronen svekker seg. Men denne sammenheng­en svekkes etter hvert som norsk økonomi blir mindre avhengig av olje- og gassvirkso­mheten.

RENTEFORSK­JELLER: Hvis renten i Norge er høyere enn i utlandet, tiltrekker det investorer på jakt etter høyere avkastning. Etterspørs­elen etter kroner øker, og bidrar til å styrke kronekurse­n. Jo mindre rentediffe­ransen mellom Norge og utlandet er, desto mindre effekt vil den ha på kronekurse­n.

Dette argumentet er viktig, men kan ikke forklare den siste tidens sterke svekkelse fordi rentediffe­ransen er liten.

Samtidig må myndighete­ne være varsomme. Et tidligere rentekutt i Norge enn i Europa eller USA kan svekke kronen enda mer. Rentekutt her hjemme er derfor lite sannsynlig før vi ser større kutt internasjo­nalt.

USIKKER POLITISK LEDELSE:

I den offentlige debatten har det blitt påstått at den nåværende regjeringe­ns politikk skaper økonomisk usikkerhet. Det gjelder særlig skattleggi­ng av investerin­ger og formuer. Dette har bidratt til at investorer trekker seg ut eller avstår fra å investere i Norge. Resultatet er lavere etterspørs­el etter norske kroner.

Selv om argumentet er korrekt, er nok effekten på kronekurse­n på kort sikt liten.

NORGES BANK SELGER KRONER:

Norge tjener mye på olje- og gassvirkso­mheten, med inntekter både i kroner og utenlandsk valuta. Inntektene brukes til å dekke det planlagte underskudd­et på statsbudsj­ettet. Resten overføres til Oljefondet. Norges Bank må derfor selge kroner på statens vegne for å kjøpe utenlandsk valuta til fondets internasjo­nale investerin­ger.

Etter starten på Ukraina-krigen i februar 2022, har spesielt inntektene fra gass økt betydelig. Staten har dermed sittet med langt flere kroner enn det som trengs for å dekke underskudd­et på statsbudsj­ettet. Norges Bank har fra april 2022 til desember 2023 solgt mellom 1 og 4,3 milliarder kroner hver dag for å skaffe valuta til Oljefondet. Hittil i 2024 har kronesalge­t vært omtrent 350 millioner per dag. n mulig forklaring på at kronen har svekket seg, kan være at Norges Bank har tilbudt flere kroner til salgs enn det har vært interesse for å kjøpe. Tilbudet har med andre ord vært større enn etterspørs­elen og kronen faller i verdi. I årene 2014 til 2021, var normalen at Norges Bank måtte kjøpe kroner.

Men over tid er det ikke opplagt at denne forklaring­en holder. Årsaken er at oljeselska­pene ønsker å kjøpe kroner for å betale skatter og avgifter til staten. Dermed motvirker de Norges Bank sitt kronesalg.

Alle forklaring­ene vi har sett på er gyldige, men med forskjelli­g styrke i effekten på kronekurse­n. Etter min mening er det underligge­nde og langsiktig­e problemet at den norske kronen er en liten valuta. Det kan vi gjøre noe med.

ELa meg skissere to løsninger, men som begge innskrenke­r en uavhengig pengepolit­ikk.

Den tidligere svenske sentralban­ksjefen Stefan Ingves vil droppe den svake svenske kronen og innføre euro. Det betyr at Sverige oppgir sin egen valuta og samtidig overlater pengepolit­ikken til den europeiske sentralban­ken. For Norges del er ikke dette en aktuell løsning så lenge vi velger å stå utenfor det europeiske fellesskap­et. t mer realistisk alternativ er å følge Danmark og knytte kronen til euroen. Dette vil gi en stabil valutakurs som bidrar til forutsigba­rhet. En slik løsning vil kreve at Norges Bank ikke lenger skal styre renten etter et inflasjons­mål, men holde en fast valutakurs mot euroen.

Det er på tide å tenke nytt om pengepolit­ikken. Og om vårt forhold til EU og euroen.

Et mer realistisk alternativ er å følge Danmark og knytte kronen til euroen.

E

 ?? FOTO: OLE BERG-RUSTEN / NTB ?? Det er på tide å tenke nytt om pengepolit­ikken. Og om vårt forhold til EU og euroen, skriver artikkelfo­rfatteren. På bildet: Statsminis­ter Jonas Gahr Støre (Ap) og finansmini­ster Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
FOTO: OLE BERG-RUSTEN / NTB Det er på tide å tenke nytt om pengepolit­ikken. Og om vårt forhold til EU og euroen, skriver artikkelfo­rfatteren. På bildet: Statsminis­ter Jonas Gahr Støre (Ap) og finansmini­ster Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway