Husmannskontrakten EØS
I 30 år har Eøs-avtalen virket.
Folkestyreutvalget i Nei til EU har laget en rapport om virkningene av denne avtalen på landet vårt. En burde håpe at mange leser dette dokumentet og tar inn over seg hva EØS har ført til og stadig fører til.
Det er i dag et omfattende fremmedstyre der Norge binder seg til et byråkratisk og storkapitalistisk regelverk. Mulighetene for de folkevalgte ute i kommunene til å følge det mandat de har fra velgerne blir mindre. For arbeidslivet har avtalen ført til en svekkelse av arbeidsfolks rettigheter. Å bekjempe sosial dumping har stått på dagsordenen for fagbevegelsen i alle år som følge av denne avtalens virkninger.
Formelt sett bygger Eøs-avtalen på det prinsipp at Eøs-landene er en likeverdig part mot selve EU. I praksis er det EU som bestemmer. Og selve dette to-søylesystemet undergraves ved at ulike byråer under EU får direkte makt og innflytelse på område etter område. Strømpolitikken er det området hvor både bedrifter og enkelthusholdninger har merket best hvordan denne politikken skader oss.
Opposisjonen mot tilpasningspolitikken er bred og finnes i de fleste politiske miljøer. Det burde være grunnlag for en kursendring. Men dessverre er Stortinget i dag en ja-bastion. Partiene Høyre og Arbeiderpartiet hindrer en ny kurs og er ideologisk bundet til EU. Disse partiene fungerer som «flaggskip» i alternative regjeringskoalisjoner og hindrer at den vetorett som Norge har i EØSavtalen blir brukt.
Vi i NKP regner ikke med å bli invitert til noe hotell ved noen innsjø på Østlandet for å drøfte regjeringsplattform. Men vi vil uansett heve vår stemme for et Norge som ikke blir styrt i utenlandske byråer, men gjennom folkeviljen her til lands.
I motsetning til handelsavtaler er Eøs-avtalen «dynamisk» ved at stadig nye direktiver og forordninger blir innført uten diskusjon. Det er en husmannskontrakt som må sies opp dersom folkestyret skal ha noen mening.