Når fagfolk taler sitt klare språk – EØSavtalen er gunstig for Norge
Et godt faktagrunnlag er utgangspunktet for enhver politisk løsning. Derfor bestilte regjeringen en offentlig utredning, NOU for Eøs-avtalen. Håpet til Senterpartiet var selvfølgelig at utredningen skulle gi dem argumenter for å si opp Eøs-avtalen.
Nå har utredningen kommet: «NOU 2024:7 – Norge og EØS: Utvikling og erfaringer». Utredningen er 388 sider med hardpakka EØSfakta, bestilt av Eøs-skeptikere.
Resultatet viser seg å være alt annet enn hva Senterpartiet trodde, og alt annet enn hva EU/EØSmotstandere hevder.
Her følger en oppsummering: Eøs-avtalen er en gunstig avtale for Norge – Norges inntreden i det indre marked gjennom EØSavtalen har bidratt til økt handel, mer konkurranse og høyere velstand enn det som ellers ville vært tilfelle. Anslaget for økt BNP som følge av Eøs-avtalen er over 1,8 prosent. Dette er i størrelsesorden hele det norske forsvaret i perioden, hvert eneste år!
Her er et utvalg hovedfunn og tilrådinger:
Ingen land har en bedre avtale enn Eøs-avtalen.
Norge bør fortsette å søke tett samarbeid med EU om utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar.
Norge bør knytte seg til relevante nye Eu-initiativer også når de faller utenfor EØS.
Norge må ta et ansvar for å redusere det store etterslepet av lovgivning som har trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er blitt en del av Eøs-avtalen.
EU og EØS bør utgjøre en langt større del av pensum på ungdomsskolen og videregående skole.
Energipolitikk fortjener en egen liste:
Flere av de grunnleggende spørsmålene i norsk energipolitikk er i liten eller ingen grad regulert av Eøs-avtalen.
Høyesterett har nå slått fast at EUS energibyrå ACER ikke har myndighet til å treffe beslutninger av stor samfunnsmessig betydning i Norge.
Norge er tjent med at europeiske kraftmarkeder er velfungerende, og bør støtte relevante Eu-prosesser som kan bidra til dette, som endringer av det tyske budområdet.
Norsk forsyningssikkerhet er avhengig av tilgang på energi fra våre nærmeste naboland, som med unntak av Storbritannia alle er medlemmer av EU.
For å oppnå de norske delmålene innenfor klimaavtalen, bør Norge styrke virkemidler som sikrer utslippsreduksjoner også i Norge.
Den siste listen her er ikke bare interessant for Eøs-diskusjonen, den er minst like relevant for dem som deltar i ordskiftet rundt strømpriser, klima og miljø.
Utredningen peker også på en utfordring med Eøs-avtalen. EØStilknytningen gir Norge innpass i europeisk samarbeid, men ikke plass rundt bordet der beslutninger tas. EØS, Schengen og de andre avtalene beskrives ofte som et nasjonalt politisk kompromiss mellom tilhengerne og motstanderne av norsk Eu-medlemskap. Men avtalene kan også ses som et kompromiss mellom norsk demokrati på den ene siden og andre viktige nasjonale verdier og interesser på den andre. Det er ingen tvil om at det ideelle hadde vært å få både i pose og sekk: Demokratisk deltagelse, OG alle fordelene med gode avtaler.