- Vi har muligens politikere som er i norgestoppen i bortforklaringer

Nordreisa AP hadde nylig et langt innlegg i Nordlys og Framtid i Nord under overskrifta «Visste du at Nordreisa er i norgestoppen i oppvekstvilkår?».

Nordreisa (og Nord-Troms) er en plass eg kom tilfeldig til som eventyrlysten 28-åring. Og eg likte meg fra første dag. 36 år etterpå er eg stadig her, glad hver gang eg kommer over eidet fra Vollan til Lyngenfjorden, eller kommer over vidda fra Kautokeino og ser ned Reisadalen. Glad for reisevegen ned til Storslett, noen dager videre utover til Skjervøy, og kunne beundre både lyset, Kvaenangstindan, nybygg på Storslett, utbygginga på Sandøra. - Så flaks at eg fant en slik plass og slike folk å leve livet mitt med!

Det ER pent og gode ting skjer stadig i Nord-Troms og Nordreisa. Men for mange opplever at oppvekstvilkårene våre ikke er gode. Utfordringene med resultater på nasjonal prøver, nasjonalgitte eksamener, en rekke levekårsfaktorer for ungdom, barnevern osv. har vaert her enda lenger enn eg. Mange som er vokst opp i Nordreisa husker skoletida som noe de helst vil glemme.

Det kan ikke vaere slik at vi aksepterer dårligere resultat i Nordreisa enn andre steder. Det må vaere krav og forventninger til skolene, og vi må ta ansvar for resultatene slik de er.

Det framstår bare pinlig å skyte på budbringeren, media eller de som står fram. Eller overfladisk ros av «ansatte som gjør en fantastisk jobb». Mange ansatte i Nordreisa kommune gjør en god jobb og fortjener ros! Men både ansatte og elever fortjener også kommunepolitikere som tar tak i situasjonen, slik at de ansatte oppnår resultater som står til innsatsen. Så lenge vi ikke tar tak og beveger oss mot en kultur der skolen et sted hvor alle unger og foreldre opplever å bli møtt med tillit og positive forventninger, blir det ingen varig endring.

Kultur og verdier i en organisasjon er det ledelsen som er ansvarlig for. Det betyr at det er politisk og administrativ ledelse i Nordreisa som må ta ansvar for at femteklassingene våre ikke kan regne. Det er ikke ansvaret til ungene, laererne, foreldra. Heller ikke kan en skylde på måten prøvene er på, Nordlysjournalisten, tre stammers møte, varslerne eller de som ikke er villig til å glatte over og vaere positive.

Kultur kan en endre ved å utvikle en felles forståelse av situasjonen basert på fakta, tydelige mål og kunnskap om hvilke handlinger som kan gi resultat. Så det er oppgaven, og den løses ikke av partipolitiske utspill, men av at en tar ansvaret en er gitt, samler kreftene og jobber langsiktig.

Da kommer resultatene, og omdømme bygges av resultater, ikke bortforklaringer.