Vårryddig er bra men ikke nok
Hver vår legges det ned et solid stykke frivillig arbeid rundt om i regionen vår med tanke på å rydde opp skrot, enten det er privat, på fellesarealer, langs veiene eller ved våre naer sagt endeløse meter av strender og fjaere.
Nøyaktig hvor mange tonn avfall vi plukker opp er vanskelig å tallfeste, men ifølge Havforskningsinstituttet er om lag 80 prosent av alt søppel i havet plast. Dels fører de naturlige havstrømmene mye søppel rett mot Norges kyst, men den største andelen av plasten i våre kystnaere områder stammer fra norsk fiskeriog havbruksnaering.
Plast i havet er et åpenbart et omfattende miljøproblem. Plastforurensningen fører til at fisk, fugl og sjødyr dør av både indre og ytre skader, i tillegg til at giftstoffer hoper seg opp i dyrene – som i sin tur kan overføres til neste ledd i naeringskjeden. Å få plastsøppel som en del av fangsten er heller ikke spesielt gunstig for fiskerne selv, i tillegg til at det utgjør en åpenbar sikkerhetsrisiko.
Heldigvis er naeringen selv i gang med en rekke holdningsskapende tiltak for å forebygge marin forsøpling. I saerlig grad pekes det på dårlig tilgang til avfallsmottak i havnene, og dessuten kostnader knyttet til levering av avfall, som to viktige faktorer å ta tak i dersom man bedre skal forebygge plastforsøplingen fra fiskeriene.
En rask holdningsendring er uansett påtvunget, for det er voldsomme og skremmende mengder plast det allerede er snakk om. Ikke minst fordi kun en liten del av de anslagsvis 5–13 millioner tonn plast som hvert år havner i verdenshavene, faktisk er synlig for oss. Forskerne anslår at kun én prosent av havplasten flyter på havoverflaten, mens fem prosent driver i land på strendene. Den store mengden synker med andre ord til bunns.
Derfor er det en imponerende - og svaert viktig - jobb de frivillige gjør. Og i andre enden må vi bidra til å ta ned avfallsmengden. Vi må plukke med oss både eget avfall - og andres - når vi er på tur. Vi må si fra når vi ser andre «miste» den tomme pølsepakken, ølboksen, sigarettsneipen og potetgullposen.
Vi kan ikke vente til våren og ryddeaksjonen for å bidra. Vi må rydde hele året. Og vi må rydde både fysisk, men også mentalt. Enda er det for mange som tror at det de slenger fra seg ikke påvirker naturen og faunaen.