Kraftselskapene vil gå videre med en konsekvensutredning i kommunen.
– Det utpekte området i Kvaenangen gir mest kraft til samfunnet, og krever samtidig minst arealbruk. Det er viktig av hensyn til reinbeitedistriktet, naturmangfoldet og innbyggerne i Kvaenangsbotn, sier konsernsjef Semming Semmingsen i Troms Kraft og administrerende direktør Erling S. Martinsen i Ymber i en pressemelding.
Onsdag morgen leverte Troms Kraft og Ymber konklusjonene for mulighetsstudien i et frokostmøte på Halti i Nordreisa. Studien har sett på hvor gode muligheter det er for vindkraft i Kvaenangen, Nordreisa, Kåfjord og Storfjord.
Nå peker de på fjellområdet Olmmairassa som det beste egnede området. I tillegg til Kvaenangen ønsker Troms Kraft og Ymber å fremme søknad om konsesjonsprosess for et mindre område sør for E8 i Storfjord. Stuorraoavi-høyden skal ha samme kvaliteter som i Kvaenangen, men er betydelig mindre.
– Også i dette området er det allerede vannkraftproduksjon og eksisterende vei. Det reduserer inngrepene i naturen, sier Semmingsen og Martinsen.
Kan få høye inntekter
Bakgrunnen for mulighetsstudien er mangelen på fornybar kraft til omstilling av naeringslivet i Troms og Finnmark.
Nå peker de på fjellområdet Olmmairassa som det beste egnede området. Arealet for kraftproduksjon er 13 Km² og kan ifølge selskapene gi naer 1 TWh fornybar kraft til folk og naeringsliv i Troms og Finnmark per år.
Kvaenangen Kraftverk har kraftproduksjon i området og det er allerede anlagt vei fra Kvaenangsbotn opp på fjellet.
1 TWh vindkraft kan gi om lag 48 millioner kroner årlig i kommunale inntekter fra produksjonsavgift og eiendomsskatt, avhengig av endelig investeringskostnad for vindkraftverket. I tillegg vil reinbeitedistriktet og grunneiere få kompensasjon, opplyser selskapene.
– Vi ønsker at de kommunene som åpner for utbygging av vindkraft skal få mest mulig igjen for dette. I tillegg til eiendomsskatten og produksjonsavgiften vil vi tilby makspris på strøm til innbyggere og naeringsliv, og nye ordninger som bedre ivaretar den økonomiske baerekraften til reindrifta. Vi ser blant annet på mulighetene for å få kommunene, reinbeitedistrikt og grunneier med som medeier i vindkraftselskapet. Dette vil vi avtale med partene gjennom konsesjonsprosessen, sier Semmingsen og Martinsen.
Reinbeitedistriktene er i mot
Selskapene legger ikke skjul på at reinbeitenaeringen allerede har sagt seg i mot planene. I dag benytter
Abborassa reinbeitedistrikt det aktuelle området i Kvaenangsbotn til reindrift. De tre reinbeitedistriktene som har sommerbeite i Kvaenangen, skal alle ha deltatt i mulighetsstudien.
– Vi erkjenner at reindriftsnaeringen ikke ønsker en slik etablering, men vi har en klar ambisjon om at vi gjennom arbeidet med konsekvensutredningen kommer til enighet med reinbeitedistriktene om en akseptabel løsning, sier Martinsen.
Nå ber Troms Kraft og Ymber kommunestyret i Kvaenangen om tillatelse til å utrede konsekvensene av vindkraftproduksjon for reinbeitedistriktene og for innbyggerne i kommunen.
– I dette arbeidet vil konsekvensene for reinbeitedistriktene, innbyggerne, natur og dyreliv med videre, bli grundig utredet. Dette er et arbeid som kan ta fire til fem år. Når dette er gjort er det opp til kommunestyret å bestemme om de ønsker å åpne for en utbygging, opplyser
de.
Ser på andre områder
Selv om kraftselskapene ønsker å gå videre med konsesjonsprosesser i Kvaenangen og i Storfjord, er det også tre andre fjellområder de ønsker å se naermere på, i Storfjord, Kåfjord og Nordreisa. To av områdene ligger i et høyereliggende område på grensa mellom Storfjord og Kåfjord, mens det siste området ligger på fjellet øst for Reisadalen i Nordreisa.
Her kan det imidlertid vaere fare for ising, og det vil vaere behov for å samle inn mer kunnskap om de tekniske forutsetningene for vindkraft, melder kraftselskapene.
– De fysiske målingene bør gjennomføres over to til tre år før man kan avgjøre om forholdene ligger til rette, opplyser de.