– Må løses med kompetanseløft

Nord-Norge trenger mer kompetanse. I både privat og offentlig sektor er etterspørselen etter flere folk og riktig kompetanse stor. Mangelen på arbeidskraft vil bli en bremsekloss for utviklingen av regionen vår, om vi ikke lykkes med å snu trenden.

For kort tid siden la NAV fram sin bedriftsundersøkelse for 2023. Rapporten viser at vi har store utfordringer med å få tak i nok folk og riktig kompetanse til jobbene i nord. Troms og Finnmark er det fylket i landet hvor størst andel av bedriftene ikke får tak i kompetansen de trenger, og vi er også det fylket hvor flest bedrifter oppgir at de har «alvorlige rekrutteringsproblemer». Totalt mangler vi om lag 4500 personer i fylket.

Det betyr at bedrifter får begrenset sine utviklingsmuligheter, og at vi ikke får utnyttet potensialet som ligger i regionen vår til det fulle. Det må vi gjøre noe med.

I møte med arbeidskraft som den største mangelvaren har fylkeskommunen de skarpeste redskapene i lomma for å gjøre noe med denne utfordringen, nemlig ansvaret for kompetansepolitikken og de videregående skolene, fagskolene og voksenopplaeringa.

Det viktigste vi gjør er å sørge for at flere fullfører den videregående opplaeringen. Høyre har som mål at minst 9 av 10 skal fullføre i Troms innen 2030. Det er kanskje et ambisiøst mål, men vi kan ikke ha lave ambisjoner og forventninger til elevene våre. Skal vi lykkes, må vi ha en skole hvor elevene mestrer, laerer og er tilstede. Vi må styrke laget rundt elevene, og spesielt den viktigste spilleren på laget: laereren.

Høyre mener også at vi må tilpasse utdanningstilbudet i regionen vår til det som etterspørres i naeringslivet og offentlig sektor. Konkret betyr det at vi må starte videregående linjer innenfor de fagene hvor behovet er størst, og i regionene arbeidskraften trengs. Da må vi ha et tett samarbeid mellom fylkeskommunen, kommuner og naeringslivet.

Utfordringen vår er at i tiden framover trenger vi arbeidskraft og kompetanse innenfor de fleste områder. Vi trenger flere tømrere, lastebilsjåfører, kokker, helsefagarbeidere og ingeniører. Kombinert med endringer i befolkningen i nord, er det derfor ingen enkel løsning på kompetansegåta. Først og fremst er vi for lite folk.

Men selv om vi mangler kompetanse innenfor mange yrker, er det spesielt yrkesfagene hvor behovet er aller størst. Bygg- og anlegg er en av bransjene som melder om det største problemet med å rekruttere nok folk. I vår region er det heldigvis stadig flere som velger yrkesfag, og flere får også laerlingplass. Framover må vi også gjøre yrkesfagutdanningen mer fleksibel, og enklere å kombinere med arbeid. Det må for eksempel bli enklere å ta fagbrev på jobb.

Mulighetene for å videreutdanne seg underveis i arbeidslivet må styrkes. Dagens arbeidsliv er mer fleksibelt enn tidligere, og mange bytter både jobb og yrke i løpet av arbeidskarrieren. Da må vi også ha utdanningstilbud som gir muligheten for det. Voksenopplaeringen til fylkeskommunen må derfor både gi muligheter for de som er i jobb i dag, men også får de som står utenfor arbeidslivet.

Konsekvensene av kompetansemangelen er ikke bare tapte muligheter og arbeidsplasser for regionen vår. Det er mye mer alvorlig enn det. Det går utover de grunnleggende tjenestene vi trenger framover, innenfor helse, bygg- og anlegg, reiseliv, handel og langtransport.

Politikken må ikke bare dreie seg om å bygge en problembeskrivelse, men må ha konkrete løsninger på utfordringene vi står ovenfor. Vi trenger en utdanningspolitikk som gjør at flere fullfører videregående opplaeringen, at alle får muligheten til å laere mer og at kompetansepåfyll kan skje hele livet. Mangelen på arbeidskraft, må løses med et skikkelig kompetanseløft slik at flere får muligheten til å ta vaere med på veksten i nord.