Nord-Troms for første gang

Villnis vokalensemble holder til i Tromsø, men det er flere kjente Skjervøy-fjes i gruppa.

Villnis vokalensemble består av 12 musikere fra Tromsø og Skjervøy. Nå skal de på en mini-turne i Nord-Troms, med tre konserter på tre dager.

Fredag 29. september er de i Skjervøy kulturhus, lørdag 30. september har de dratt over til fastlandet og til Halti Kulturscene i Nordreisa. Deretter er det over Lyngenfjorden og 1. oktober er de på Solhov på Lyngseidet.

Villnis ledes av Skjervøys nye kulturskoleleder, Audun Skog.

– Vi har en visjon om å vaere et vokalensemble for hele Nord-Norge, og reiser hvert år til ulike deler av vår flotte landsdel for å spre musikk av høy kvalitet, sier musikalsk leder Audun Skog.

Villnis vokalensemble gjør stort sett a cappella musikk, og synger alle typer arrangementer og musikkstiler. De har en forkjaerlighet til tette klanger og rytmisk musikk.

På konsertene vil de presentere rytmisk musikk, folketoner og nyere musikk skrevet for vokalgrupper.

– Det blir vokalgruppemusikk, både noen mer klassiske, men også pop- og rocklåter skrevet for vokalgrupper. På disse konsertene vil det vaere mye kjent musikk for de aller fleste, forteller Sigrun Dobberman i Villnis til Framtid i Nord.

Hun forteller at de ikke har vaert i Nord-Troms før, og at selv om gruppen har eksistert siden 2016 er det først de siste årene de har reist rundt og framført.

– Vi har vaert litt i etableringsfasen før de siste årene. Nå har vi kommet med et uttrykk og funnet ut at det er dette vi vil gjøre, forteller hun.

Kjetil Skog, redaktør i Framtid i Nord, er en del av Villnis vokalensemble.

Om to uker behandler Sametinget sin årlige fiskerisak. Sametingets prinsipper i fiskeriene er å jobbe for samers rett til fiske som levebrød og å øke verdiskapingen innen fiskeriene i de samiske områdene. På denne måten kan vi sikre det materielle grunnlaget for vår kultur. Sametinget er aktivt med i fiskerireguleringsprosessene for å sikre at samiske interesser ivaretas og at norske myndigheter etterlever sine folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.

Sametingets holdning er at det er den som bor naermest ressursen som skal ha størst rett til den. Og at verdiene som hentes ut av naturen gjennom kommersielle fiskerier skal bidra til spredt lokal verdiskaping. For å få dette til er det nødvendig å legge til rette for mottak og videreforedling lokalt.

Kystfiskekvota, eller kystfiskeordningen, er et viktig tiltak for å sikre sjøsamisk kultur. Sametinget vil arbeide for at ordningen fortsetter å vaere en avsetning, uten overregulering, og at den tas fra toppen i fordelingen av de nasjonale torskekvotene, sammen med kvantumet som avsettes til åpen gruppe. Den viktigste prioriteringen er at kystfiskeordningen ikke kommer lavere enn 3000 tonn, selv om den totale torskekvoten reduseres.

Sametinget har mottatt innspill fra Bivdu og Fjordfiskenemda om at virkeområdet for kystfiskeordningen bør utvides. Sametinget ønsker å utvide virkeområdet, men da må også kystfiskekvota økes til et nivå som gjenspeiler økningen i antallet påmeldte fartøy.

I situasjoner hvor torskekvantumet minker, må de minste fartøyene i fiskeflåten prioriteres, fordi disse utgjør baerebjelken i mange små kystsamfunn og fordi de har de laveste driftsmarginene.

Sametinget er kritisk til utviklingen som har ført kvoter på faerre hender, og at kvoter har blitt en salgsvare og spekulasjonsobjekt. Kvotemeldingen som har vaert varslet bør etter Sametingets mening åpne for omfordeling av kvoter slik at den minste flåten får bedre betingelser. Sametingsrådet har nylig fått signaler fra Naeringsog fiskeridepartementet (NFD) om at det kan bli aktuelt med nye konsultasjoner om saken.

De høye prisene for båter med kvote holder unge fiskere utenfor naeringen. Sametinget gir støtte til unge for førstegangsinvestering i fiskefartøy. De siste årene har halvparten av tildelingene vaert til kvinnelige fiskere. Det er dessuten viktig at bruk av offentlige velferdsordninger og rettigheter, som for eksempel fødsels- og foreldrepermisjoner, ikke fører til at fiskerne i samiske områder mister kvotegrunnlag eller andre muligheter for å delta i utøvelsen av yrket. Dette er nødvendige tiltak dersom vi skal få rekruttert samisk ungdom inn i fiskeriene. Kvinnefiendtlige holdninger henger igjen i fiskerinaeringen og er til skade både for enkeltmennesker og for hele det samiske samfunnet. Skal vi sikre stabil rekruttering og rettferdig fordeling av goder må vi fortsette med tiltak som gjør kystfisket attraktivt for unge personer og kvinner, og som virker mot ukultur.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som kom i juni, slår fast at rettighets- og ressursfrarøvelsen fra de samiske fjordfiskerne er et av de mest alvorlige overgrepene mot samisk kultur i nyere tid. Dersom Staten skal etterleve sine folkerettslige forpliktelser overfor samene, må anbefalingene fra Kystfiskeutvalget følges opp og samiske fiskerettigheter må bekreftes i lov.

Sjøsamiske fiskerimiljøer og Sametinget har protestert kraftig på at samiske fiskere ble kasta på land, uten at vi har blitt hørt. Rettighetssituasjonen for fjordfiskerne er fremdeles uavklart og presset på fjordressursene er økende i dag med havbruksnaering og annen naeringsutbygging i sjø.

Sametinget jobber for lovfesting av samiske fiskerirettigheter og har derfor satt i gang et forprosjekt i Borjjadat-satsingen, som skal gi oss et klarere bilde av veien videre. Det vil også vaere naturlig for Sametinget å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, der gjenopptakelse av Kystfiskeutvalgets anbefalinger er foreslått som et forsoningstiltak.

Sametinget ønsker en kvotepolitikk som fremmer et fiskeri

som er baerekraftig, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Av hensyn til fremtidige generasjoner er vi nødt til å premiere klimavennlig adferd, både når det gjelder drivstoffbruk og praksiser som kan bidra til kutt i klimagassutslipp ved for eksempel oppvirvling av sedimenter under bunntråling. En legitim fiskeripolitikk for vår felles fremtid må ha en rettferdig fordeling av fiskeriressursene.