I et flunkende nytt bygg og ved hjelp av levende bilder, fotografier, kart, informasjon og gjenstander, skal de besøkende få et innblikk i- og en anledning til å bli mer bevisst den rike naturen, kulturen, historien og tradisjonene Reisavassdraget har å b
RUIJAN KAIKU: – Dette er den siste utbygginga på Halti, knappe 200 kvadratmeter som er til utstilling og formidlingsformål. Vi snakker om ei utstilling for Reisa, som vi har kalt Fantastiske Reisa. Det er et samarbeid mellom Halti nasjonalparksenter og Villakssenteret med utgangspunkt i Reisavassdraget, som er felles for sentrene.
Det sier Odd Henrik Rudberg som er daglig leder ved Halti nasjonalparksenter AS.
– Reisavassdraget er rikt på natur, kulturminner og tradisjoner, og det har vi veldig lyst til å formidle her i nybygget, sier han.
Til tross for at mye er på plass, og konturene av et utstillingslokale stadig tar form, jobbes det for tiden på spreng for å klargjøre og ferdigstille lokalene inn mot den offisielle åpningen 28. november.
Formidling
– Hvordan skal denne formidlingen skje i praksis?
– Jeg kan først slå fast at dette ikke er et museum, men en formidlingsog informasjonsutstilling som skal gi publikum et innblikk i naturen og kulturen i Reisa. Vi har valgt å bruke mye bilder og film, og kart og grafikk som er relativt stort og tydelig.
– Vi har også valgt å trekke fram stakebåten i Reisa, og modell av et nordsamisk gammestativ fra Reisadalen og en tjaeremile. Vi ønsker at det skal vaere tydelig, visuelt og konkrete natur- og kulturverdier fra Reisa.
Rudberg forteller at det skal vaere rigget på en slik måte at besøkende kan gå inn og bruke utstillinga, og få stort utbytte av det, enten med eller uten formidler til stede.
Fleretnisk kultur
– Ruijan Kaiku er kjent med at dere har fått midler til å inkorporere det kvenske i utstillinga. Kan du si litt om det?
– Ja, og det er vi veldig glade for. Det gir oss muligheten til å ta både tekst og tema inn i utstillinga. Så straks besøkende kommer inn møter de veldig fort den fleretniske kulturen i Reisa. Norsk, kvensk og samisk, sier
bla i.
Enda lengre inn i lokalet finner vi et stativ med firkantede klosser, på ei rekke, og hver klosse kan snurres på.
– Her blir det små plakater med bilder og informasjon som forteller litt om hva man kan oppleve og hvordan man kan bruke Reisadalen i dag. Båt, ski, til fots, sommer, vinter, fiske, isfiske og så videre. Vi vil ikke bare ha dataskjermer og tekniske ting, det må vaere noe å ta på også, forklarer Rudberg.
Neste stopp er en egenkomponert, sylinderformet trommel som er delt i fem, som også kan snurres på.
– Her blir det bilde av en Reisalaks. Så kan man snurre på den og få informasjon om laksen i Reisa, mens du betjener din egen informasjonsflyt i ønsket tempo.
Og aller sist og helt innerst er det ei «hule» i utstillinga som har fått navnet Imojuvet.
– Her blir det film fra Reisa og Imojuvet. Vi tar sikte på at vi skal få film fra både over- og under vann i juvet. Her blir det mørkt, så det blir også fint å vise nordlysfilm og andre filmer. Og så lager vi et lite amfi der folk kan sette seg.
– Man får kanskje følelsen av å vaere inne i et juv?
– Det er litt det vi prøver å imitere, avslutter Rudberg.
og nødvendig beredskap.
Det er viktig å understreke at Sonjatun Fødestue ikke bare handler om fødselshjelp; det omfatter også omfattende tjenester som kommunejordmortjeneste, oppfølging i barseltiden, polikliniske kontroller, kvinnehelse, prevensjonsveiledning og mye mer. Denne helhetlige tilnaermingen til kvinnehelse og fødselsomsorg er avgjørende for å støtte både fysiske og psykiske behov hos våre gravide innbyggere.
Vi i Nord-Tromsrådet IPR er overbevist om at å opprettholde Sonjatun Fødestue som den er i dag, er av avgjørende betydning for helsen og velvaeret til kvinner i Nord-Tromsregionen.
Å avvikle fødestuen eller redusere tjenestetilbudet vil ikke bare føre til lengre reiseavstander for gravide kvinner, men også svekke kontinuiteten i omsorgen og samarbeidet med jordmødre som har bygget sterke bånd til sine pasienter og kommunene de betjener.
Vi må også understreke viktigheten av å opprettholde Distriktsmedisinsk senter, Nord-Troms (DMS NordTroms), som en nøkkelaktør i å tilby spesialisthelsetjenester til våre innbyggere. DMS NordTroms spiller en kritisk rolle i å sikre at befolkningen i kommunene Kvaenangen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa har tilgang til spesialisthelsetjenester innenfor flere fagområder.
Samarbeidet mellom kommunene og DMS Nord-Troms er avgjørende for å opprettholde og utvikle disse spesialisthelsetjenestene i tråd med befolkningens behov. Å bevare et desentralisert helsetilbud er ikke bare et spørsmål om tilgjengelighet, men også om å sikre en høy standard på helsetjenestene våre innbyggere har rett til å motta.
Det er av saerlig stor betydning å opprettholde og styrke fødeog barseltilbudet ved Sonjatun Fødestue og Distriktmedisinsk Senter (DMS) Nord-Troms, spesielt med tanke på den oppmerksomheten som ble rettet mot fødsels- og barselomsorgen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i media i sommer. Hendelser som ble bredt beskrevet i mediene understreker behovet for å opprettholde desentraliserte alternativer som Sonjatun Fødestue og DMS Nord-Troms.
Vi erkjenner at et sterkt og velfungerende føde- og barseltilbud er en essensiell del av helsetjenesten, og det er vårt ansvar å sikre at dette tilbudet beholdes og forbedres for å møte behovene til våre innbyggere. Vi forventer at helsemyndighetene prioriterer å opprettholde og styrke disse tjenestene for å sikre en trygg og tilgjengelig fødselsomsorg for kvinner i Nord-Troms-regionen.
Medlemskommunene i Nord