Martine (27) og Ruben (32) får ikke skredhjelp: – Den psykiske belastningen er ikke til å leve med

Snøskredet sist vinter har skremt Martine Bekke fra å gå i fjøset. Da hjelper det lite at NVE sier de kan få et svar i 2024.

2023-10-06 - ISABELL HAUG

Det er en stille høstdag ved gården Rávra, sju kilometer opp fylkesveien fra E6 i Manndalen.

Klemt mellom majestetiske fjell ligger gårdstunet til Martine (27) og Ruben Bekke (32) idyllisk plassert. Her møter en brunspraglet, rolig lapphund avisas utsendte utenfor huset.

To andre hunder springer rundt, mens endene kvekker høylytt like ved.

Tok over etter faren

Inne i spisestua skjenkes den første kaffekoppen. Ekteparet har akkurat gjort ferdig morgenstellet med kyrne.

De tok over gården etter Martines far, Bjørn Inge Mo, først og fremst for å hindre at gården havnet ut av familiens hender.

Prosessen begynte i 2019, men på papiret var de formelle eiere først i 2021.

Faren var melkebonde, fylkespolitiker og tidligere Ap-ordfører i Kåfjord. Han døde brått og uventet i fjor sommer.

– Pappa la mye tid, energi og penger i gården, og det hadde vaert synd om vi måtte ha solgt. Jeg så aldri for meg at det var jeg som kom til å overta, men da Ruben også hadde interessen og hadde lyst, tenkte vi at vi måtte gi det et forsøk, forteller datteren.

– En del av papirmølla

Men i 2016 ble det klart at fjellet like bak fjøset, Gámanjunni 3, beveger seg seks centimeter i året og står i fare for å rase ut. Situasjonen ble betegnet som så alvorlig at Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) valgte å etablere en kontinuerlig døgnovervåkning av fjellpartiet.

Bjørn Inge Mo søkte deretter om støtte til å flytte gården, men fikk avslag i 2017 fordi vurderinger om sikringstiltak ikke var blitt gjort.

Nå har svaret om støtte til sikring manglet i tre år.

– Jeg føler at vi kun er en del av papirmølla. At det må gå menneskeliv tapt før de har tenkt å gjøre noe, sier Martine oppgitt.

Traff fjøsveggen

Og kanskje var det bare flaks som gjorde at det ikke gikk menneskeliv sist vinter. Fredag 31. mars 2023 skjer det nemlig noe dramatisk, som det fremdeles ikke går en dag uten at ekteparet tenker på.

Mens Ruben er ute og brøyter gårdsplassen med traktoren, hører han plutselig at det rumler i fjellet bak han.

Martine er i fjøset og steller kyrne, og hans instinktive reaksjon er å få henne ut. 32-åringen bråsnur traktoren og

kjører halvveis opp veien til fjøset igjen.

– Så sprang jeg barbeint inn, sier han.

Martine skjønner ikke alvoret av det som er i ferd med å skje, men Ruben overtaler henne ut. Halvveis ut porten oppdager hun at hundene ikke er med.

– Jeg ble selvfølgelig redde for dem, og sprang opp for å hente dem. Da jeg kom til gangen ved garderoben var døra blåst opp og det var masse snø overalt. Så oppdaget jeg at melketanken og porten var presset inn av alt snøen, forklarer hun.

Hundene finner hun utendørs.

– Vi ble livredde for at det skulle komme flere ras, så vi dro kjapt ned til huset, sier hun.

Skjebnedag

Dagen er ikke en hvilken som helst dag, men viser seg å bli en skjebnedag

i Troms. Samme dag dør et ektepar da et skred rammer huset deres på Reinøya utenfor Tromsø, og en gruppe italienske skiturister blir tatt av skred i Lyngen.

Senere på kvelden blir dessuten et slovensk turfølge rammet i Nordreisa, og i Manndalen når hele tre snøskred ned til bebyggelsen.

Totalt åtte boliger og elleve personer i Martines hjembygd blir isolert.

Hun og ektemannen er blant de som blir evakuert. Men dyra må bli igjen. I tre døgn får de kun se til kyrne to ganger daglig.

De kjører opp og ned dalen på egne snøskutere, og mannskap fra Røde Kors er med.

Refser kommunen

Paret er i dag kritisk til kommunens håndtering av situasjonen.

Først skal løsningen ha vaert å avlive

dyrene, et tap bøndene i så fall hadde måttet ta på egen kappe. Ordningen som så ble reell, med tilsyn to ganger daglig, er heller ikke en paret går god for:

– Vi hadde en syk kalv i fjøset og en ku som hold på å kalve når vi forlot fjøset i det raset gikk, men verken kommunen eller NVE tok hensyn til dyrevelferden oppe i det hele. Melkeroboten stoppet tre ganger i løpet av disse dagene, og vi fikk heller ikke lov å gå til å dra inn i området for å starte den igjen. Dyrene ble dermed ikke melket ved flere anledninger, forteller Martine.

Ekteparet er klare på at de føler seg ignorert og ikke tatt på alvor.

De krever et beredskapsfjøs, et skredsikkert sted i kommunen. Hit kan dyrene fraktes i krisesituasjoner.

– Vi jobber natt og dag i fjøset. Dette er livsgrunnlaget vårt, og det ble store økonomiske tap for oss sist. Skal vi virkelig komme til et punkt på vinteren der alt bare må slaktes ned fordi kommunen ikke har ordnet med evakueringsmuligheter?

Ruben tilføyer:

– Vi kommer ikke til å la oss evakuere igjen hvis det ikke er en plan for dyrene. Da blir vi igjen.

Utsatt til 2024

I 2018 presenterte kommunen en risikoog sårbarhetsanalyse for hva som kommer til å skje hvis fjellet raser ut.

Ni boenheter, hvorav fire gårder vil bli direkte berørt.

Samme høst skulle kommunen ferdigstille en egen beredskapsplan for fjellet, som skal beskrive hvordan kommunens innbyggere og dyr skal ivaretas dersom krisen rammer. Gårdene skulle få egne tiltakskort, noe ekteparet ikke har sett snurten av.

Beredskapsrådgiver i kommunen, Karin Karlsen, har ikke noe svar på hvorfor dette arbeidet fremdeles ikke er gjennomført. Hun vedgår at kommunen ikke har en plan når det gjelder evakuering av dyra.

– Jeg forstår at de er frustrerte, men vi kan egentlig ikke gjøre noe før vi får svar fra NVE. Vi purrer på dem med jevne mellomrom, og i forrige uke fikk vi tilbakemelding om at svaret er utsatt til i begynnelsen av 2024, sier hun.

Karlsen vil ikke kommentere enkeltsaken med Bekke ytterligere.

– Det er beklagelig at de føler at vi ikke bryr oss, sier hun.

– Ingen overraskelse

Det er i dag tre kåfjordsøknader inne til behandling hos NVE. Disse går på tilskudd til flytting på grunn av

skredfare og tilskudd til sikringstiltak.

Også sauebonde Weronica Olsen lever i uvisse.

Like før valget hadde hun besøk av flere SV-representanter, blant annet partiets nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, som i etterkant sa klokkeklart ifra om at regjeringen må gripe inn.

Olsen har evakuert seg selv og familien frivillig flere ganger.

– Når det regner kan vi høre at det triller steiner, men hvis det er mørkt eller tåke kan vi ikke se når eller hvis det kommer. Det føles ikke saerlig trygt å vaere her da, sa hun til Framtid i Nord.

Fylkesnes sendte inn et skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland, der han spurte hvorfor saksbehandlingen tar så lang tid.

Her svarer ministeren blant annet at NVE prioriterer sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, og at «kommunen vil kunne få svar i begynnelsen av 2024». Les hele svaret fra ministeren på framtidinord. no.

Olsen er fremdeles fortvilet over situasjonen – og svaret fra ministeren:

– Hva skal man si? Det var vel ingen overraskelse, det svaret, men skuffende er det. Jeg skjønner ikke hvorfor de kommer med lovnader om tidspunkt for svar når det ikke blir overholdt, sier

hun.

Ordfører: – Det går for sakte

Ordfører i Kåfjord, Bernt Lyngstad (Ap), sier kommunen skal holde et informasjonsmøte med de involverte i saken på torsdag.

Her vil kommunens siste dialog med NVE bli videreformidlet.

– Jeg har ingen problem med å skjønne at bøndene er utålmodige. Vi er også det, både på deres vegne men også for oss selv. For saksbehandlingen her går for sakte. Det er på tide at NVE kommer til en avgjørelse så innbyggerne vet hva de skal forholde seg til, sier han.

Også han har fått signaler om at bøndene kan vente svar i begynnelsen av neste år.

– Kommer det ikke et svar, må vi flytte forespørselen lenger opp i systemet, slik at man kan finne ut om det er en politisk svikt som gjør at NVE ikke får gjort jobben sin.

Lyngstad forteller at tiltak for hver enkelt gård er noe som skal diskuteres torsdag.

– Martine og Ruben har et stort buskap, så det å finne et tilgjengelig beredskapsfjøs kan bli utfordrende. Dette må likevel løses slik at de er trygge på at også dyrene deres tas vare på. Her må nok sektormyndigheter også uten

for kommunen bidra, tror han.

– Vi er slitne

Tilbake på Rávra gård trenger dyrene fortsatt sitt daglige stell, selv om det nå drysser faretruende hvitt på fjelltoppene over dem.

Ekteparet er åpne om at skredhendelsen har påvirket dem i stor grad.

De frykter flere uforutsigbare vintre, der snøen legger seg som et tungt teppe over Gámanjunni 3.

Nylig la de gården ut for salg for 12,5 millioner kroner, langt under hva eiendommen egentlig er verdt.

– Vi orker ikke mer, vi er slitne. Det er ikke lengre gøy å drive med dyr. Den psykiske belastningen dette medfører er ikke til å leve med. Men hva kan vi gjøre? Vi føler oss som gisler, sier Martine, som ikke vil gå i fjøset denne vinteren.

Hun ser opp mot fjellet, som i all hovedsak har vaert stille, hele hennes barndom.

– De er kanskje fine å se på, men ikke så fine og bo under, avslutter Martine Bekke.

isabell@framtidinord.no