Refleksjoner etter valget
Etter overstått valg kan det vaere på sin plass å reflektere litt over tingenes tilstand i landet, resultatet av valget, sammensetningen av politikere og politikernes rolle i samfunnsutviklingen.
si er at mangfoldet av partier har stor betydning når makten skal fordeles etter valget. Det er mange konstellasjoner som kommer i stand på tvers av politisk syn i valgkampen og det er vel slik det bør vaere. De enkelte partiene søker jo makt på vegne av sine velgere.
Det en kan
kan vi si at vi har 2 store partier som omtales som styringspartier, det er Arbeiderpartiet og Høyre. De er stort sett enige når det gjelder de tyngre sakene og jeg har av og til tenkt at det ville vaere enklere dersom disse ble enige om å styre sammen.
I landet vårt
mellom disse partiene er synet på hvem som skal ha mest innflytelse på utviklingen i samfunnet. Det offentlige eller de private. Jeg vurderer det slik: Arbeiderpartiet
Den store forskjellen
er opptatt av at det offentlige har styring med helse, skole/ utdanning, fordeling av velferdsgodene, like muligheter for alle og at det skapes arbeidsplasser. Høyre er mer opptatt av det private initiativ, konkurranse i markedet, kompetansekrav i skolen og større frihet til enkeltindividet.
prøve å dukke ned i materien så vil jeg si at arbeiderpartiet gjorde en formidabel jobb etter krigen ved at de fikk organisert arbeidstakerne som ofte var dårlig behandlet tidligere. Dette førte til ordtaket: «Vi som bygde landet». Situasjonen har endret seg svaert i årene som er gått. De store statlige virksomhetene har forsvunnet etter hvert. Jeg husker fra den tiden da Vegvesenet og Kystverket skulle ta seg av alle store byggeprosjekt innafor sitt ansvarsområde. De manglet konkurranse internt slik at de hadde nok med å administrere seg selv og til slutt måtte de splittes opp i en kontrollerende og en utførende virksomhet. Les: Statens vegvesen og Mesta.
Dersom jeg skal
avgjørende at vi har enkeltpersoner eller private bedrifter som har vaert villige til å satse på å bygge opp virksomhet. Enkeltpersoner har ofte satset hus og hjem for å etablere sin virksomhet og det har de ikke alltid fått skikkelig kred
Det har blitt
for.
det ofte diskusjoner om hva vi forventer av den enkelte: Stiller vi for store krav til enkeltindividet eller er vi fornøyde med at alle er mest mulig like? Jeg tror at det er viktig å ha en holdning til dette. Jeg tror at det er viktig at en søker å utvikle enere i samfunnet slik at vi vanlige dødelige har noe å strekke oss etter. Dersom vi skjeler til sporten så er det få som orker å se på en middelmådig fotballkamp, en skiløper som kommer inn som nr. 7 eller en utøver på det jevne. Vi søker etter de beste utøverne og det bør vi etter mitt syn også gjøre når det gjelder private bedriftseiere og bedriftsledere. I dag synes det å vaere viktigst å jage de som har lyktes med å skape virksomhet ut av landet. Det startet med skipsrederne som rømte landet fordi de ikke hadde konkurransedyktige betingelser i Norge. En kan ikke overleve i en naering som drifter internasjonalt uten like konkurransevilkår. De siste eksemplene har vi innen oppdrettsnaeringen. Her er de som har bygget opp en formue så hardt beskattet at de må rømme landet dersom de skal berge virksomheten i Norge. Det er få som husker hvilken risiko de utsatte seg for under utviklingen/oppbyggingen av naeringen. Utviklingen av disse bedriftene krever kapital og det
I dag er
får de ikke når investorene skygger unna.
videre må jeg kommentere begrepet: «skape arbeidsplasser». I dag utvikles det virksomheter som omtrent ikke har ansatte. De er robotisert, automatisert og har omtrent bare eiere. Disse er ofte svaert avanserte og lønnsomme, men gir få arbeidsplasser utenom eierne. Jeg vil derfor endre det til: «skape virksomheter»
Før jeg går
Nei nå må jeg «reflektere» meg tilbake til politikerne og her må jeg erkjenne at det er riktig at vi har så mange ulike partier i landet. De store trygge partiene må aldri bli for trygge og her gjør småpartiene en flott jobb. De «napper» de store i «buksebeina slik at de alltid må tas hensyn til.
Da er det bare 2 år til neste valg: