Et spørsmål om tid
At noe må gjøres med Skattørsundbrua - eller Skjervøybrua som den uformelt heter på folkemunne, er hevet over en hver tvil. Spørsmålet er kun hva som kan gjøres. Kan den fikses, utvides og gjøres om til ei bru i takt med den tida den står i, eller må den erstattes.
med pomp og prakt høsten 1971. Den gang var den et himmelhøyt framskritt for øyfolket. Rett nok ga den ikke fastlandsforbindelse. Fortsatt var man fergeavhengig over Maursundet, men samferdselen var i alle fall mye enklere.
Brua ble åpnet
på det grunneste punktet mellom Kågen og Skjervøy, 804 meter lang og med muligheter for båter til å ferdes under. At den var smal og med kun et kjørefelt anså ingen som et problem den gang. Alt gods ble tross alt sendt sjøveien.
Brua ble bygget
er brua nøyaktig den samme, men verden en helt annen. I dag sendes naer sagt alt som skal til og fra Skjervøy over brua. Flere titalls vogntog, fulle av fisk kjører daglig på brua. På øya bor det noen hundre flere personer enn i 1971, og de aller fleste over 18 år har sin egen bil.
Femti år senere
Hva som er den eksakte tilstanden til 52-åringen, er ikke helt avklart. I disse dager har dykkere vaert under vann og sjekket tilstanden til pilarene. Forhåpentligvis finner de at baeringen er tilfredsstillende.
de kommer til en annen konklusjon? Hva om vegmyndighetene kommer til at brua ikke tåler dagens trafikk. At aksellasta må reduseres. Det vil medføre en ekstrem utfordring for Lerøy og deres prosessanlegg inne på Skjervøy.
Men hva om
Høyre har et solid poeng i at ingen løftet ett øyebryn med tanke på å markere Skattørsundbrua da den fylte 50 år i 2021. Selv om den er livsnerven til øyfolket, vet de også at det er en dødende gigant. Den trenger en arving, alt tyder på at det haster.
Politikerne i Skjervøy bør snarest starte et felles arbeid inn om mot sine partier, og overfor veimyndighetene for å få utredet og planlagt ny bru over Skattørsundet. Med tanke på sendrektigheten i norsk veibyråkrati, har skjervøysamfunnet dårlig tid.
Nå er det ikke slik - som mange reisavaeringer hevder - at Skjervøy reker av den dagen brua blir borte, men følelsen og følgene for de på Skjervøya kan fort bli nokså lik om fastlandsforbindelsen stopper opp.