- Hev hodet! Se ut!

Vi står ved et vippepunkt hvor det er avgjørende at NordNorge tar det neste store skrittet mot en mer baerekraftig og konkurransedyktig region. Skal vi gjøre dette må vi heve hodet og se utover.

Europa har satt kursen mot en grønnere framtid. EU-landene skal kutte sine utslipp med 55% fram mot 2030, og tar sikte på å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Som et viktig eksportmarked for nordnorsk naeringsliv er det helt vesentlig at vi gjør oss godt kjent med EUs Green Deal (Europas grønne giv) og tilhørende lovpakker som «Fit for 55» og Net Zero Industry Act. Disse vil medføre strengere krav til utslippsreduksjoner og mer baerekraftig produksjon av varer og tjenester. Vi vil måtte tilpasse oss disse kravene for å opprettholde vår konkurransekraft og handlingsrom i det europeiske markedet.

Dette grønne skiftet handler ikke bare om å nå klimamålene. Vi må også oppnå grønn økonomisk vekst og innovasjon, samt skape baerekraftige, motstandsdyktige og mer sosialt rettferdige samfunn. Som region har Nord-Norge svaert gode forutsetninger for å gå i front i denne utviklingen.

Endringene i Europa stiller krav, men også betydelige muligheter for nordnorsk naeringsliv. Våre bedrifter har tilgang til en rekke EU-programmer som kan bidra til å akselerere reisen mot vekst og økt konkurransekraft i det internasjonale markedet. Blant disse programmene er Horisont Europa, som støtter forskning og innovasjon på tvers av sektorer, ofte i transnasjonale samarbeid mellom bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlig sektor. Digital Europa-programmet støtter prosjekter innenfor områder som tungregning, kunstig intelligens og skyteknologi. Det europeiske innovasjonsfondet (EIF) støtter prosjekter innenfor grønn industri og klimateknologi i stor skala. Disse EU-programmene er verdifulle ressurser for nordnorske bedrifter som ønsker å delta i det grønne skiftet, utvide sin virksomhet internasjonalt og oppnå baerekraftige vekstmål.

Disse programmene har kommet Nord-Norge til gode; Tre selskaper fra det voksende nordnorske miljøet innenfor helseteknologi, Medsensio, Pinova og CTD, har vunnet frem i EUs tilskuddsordning for kvinnelige teknologigründere, WomenTechEU. TECO 2030, som produserer hydrogenbrenselsceller for bruk i maritim transport, annonserte i sommer sitt andre tilslag i Horisont Europa på to år. Andøya Space er en leder innenfor europeisk kommersiell romfart og har deltatt i en rekke Horisont-prosjekter på romfeltet. Varanger Kraft har i samarbeid med SINTEF sikret 50 millioner kroner fra EU til hydrogenproduksjon i Berlevåg. Det europeiske innovasjonsfondet annonserte i juli at Freyrs batteriprosjekt i Mo i Rana skal støttes med i overkant av en milliard.

Landsdelen vår gjør det godt, men vi har potensialet til å gjøre det enda bedre. I europeisk målestokk er mange av ressursene vi besitter bemerkelsesverdige eller unike. En arktisk region med et rikt hav, kritiske råmaterialer som Europa trenger, et innovativt naeringsliv og sterke og spesialiserte forskningsmiljøer gjør at vi sitter med gode kort til å posisjonere oss som en sentral leverandør i Europas

grønne skifte.

For de som ønsker å vaere med på utviklingen, og heve blikket oppover og utover, er det mye hjelp å få. Innovasjon Norge og resten av det nasjonale og regionale virkemiddelapparatet er en partner på veien mot suksess. Vi skal hjelpe våre bedrifter opp og fram i verden, og stiller både kapital og kompetanse til rådighet for bedrifter som skal ut på de internasjonale og europeiske markedene.

Under Arctic Innovation Week 16.-22. oktober står baerekraft, grønn omstilling og internasjonalisering på agendaen, og vi håper dere griper sjansen til å bli bedre kjent med oss og med mulighetene som finnes for nordnorske bedrifter.

Bygger vi en baerekraftig framtid for Nord-Norge bygger vi en fremtid som tjener både oss selv og omverdenen. La oss omfavne mulighetene, og jobbe sammen for en bedre fremtid!

to brødskiver i uka.

Til tross for at regjeringen øker oljepengebruken med 100 milliarder kroner sammenlignet med hva de foreslo i fjor, gir de bare brødsmuler i skattelette og gjør det dyrere å leve i Norge.

Nye tall fra SIFO viser at 151.000 husholdninger nå er ille ute økonomisk, blant disse har 80 prosent måttet redusere matforbruket de siste seks månedene. Vedums svar er å gi dem noen brødsmuler i skattelette.

Budsjettaperne er de som jobber, bor alene og må greie seg på en inntekt mens alle utgifter stiger. Fremskrittspartiet er svaert kritisk til at regjeringen ikke gjør mer for å hjelpe folk med de ekstreme prisene.

Bensinavgiftene har nå økt med omtrent en krone per liter siden Vedum ble finansminister, dette kommer på toppen av de ekstreme prisene og er en kraftig belastning for folk, saerlig i distriktene hvor folk er helt avhengige av å bruke bil.

I en tid med krig i Europa er jeg skuffet over at bevilgningene til Forsvaret neste år ikke er tilstrekkelig til å ivareta behovene for investeringer. Det er også kritikkverdig at bevilgningene til politiet ikke er tilstrekkelige, etter at politidistriktene har nedbemannet med over 290 stillinger i år.

Når vi ser tilstandene i vårt naboland er det behov for mer synlig politi, ikke kutt slik denne regjeringens politikk har sørget for.

Regjeringen øker oljepengebruken med 100 milliarder sammenlignet med hva de foreslo for ett år siden. Det er rett og slett godt gjort å bruke 100 milliarder kroner mer uten å evne å hjelpe dem som nå sliter mest.

Det vil bare bygges omsorgsplasser til halvparten så mange som vi i dag vet at står på venteliste for sykehjemsplass. Denne regjeringen legger opp krise i eldreomsorgen, når vi vet at behovene blir stadig større i årene som kommer.

Regjeringen ikke har ikke forstått hvor store utfordringer Norge står overfor med et økende antall eldre som har behov for omsorg.

Nestleder og finanspolitisk talsmann (FrP)