Vil ikke også KNA ha mer vei for pengene? Vern sa du? Vi sender faktura

I Framtid i Nord den 4. oktober skriver KNAs president i sitt innlegg at endringene i veinormalen er en salderingspost for regjeringen og symbolsk klimapolitikk og at mitt politiske prosjekt er å senke ambisjonsnivået i norsk veibygging. Dette er selvsagt feil.

I neste års statsbudsjett foreslår vi å bruke 43 milliarder kroner til drift, vedlikehold og investeringer på veiene, en økning på 3,3 milliarder kroner fra i år. Dette burde vaere bevis nok for våre veiambisjoner.

Det er også slik at vi ikke kan velge hvilke klimatiltak vi liker, mens vi kaller de som ikke passer oss for «symbolpolitikk». Norsk transportsektor står for nesten 30 prosent av Norges klimagassutslipp og store naturinngrep. Derfor tar vi nå ansvar.

Det er også et mål å gjenbruke gamle veier når vi bygger nytt. Da åpner vi for at nye motorveier kan ha litt lavere fartsgrense, i bytte mot at vi sparer både matjord og natur, og senker utslipp.

Endringene i veinormalen er nøye faglig begrunnet, og forslaget var ute på offentlig høring, der det var bred enighet om at endringene var gode. Dette vil gi mer vei for hver krone vi legger igjen.

Veier med både to/tre og fire felt skal fortsatt bygges møtefrie og med samme bredde som før. Vi ønsker mer gjenbruk ved å åpne for firefelts motorveier med både 90 og 100 km/t i nye prosjekter.

Endringene gjør at vi kan bygge to-/trefeltsveier på strekninger med litt flere biler enn før. Nå bygges firefeltsvei med 110 km/t når veien har flere enn 12.000 biler i et gjennomsnittsdøgn. Vi åpner for at to-/trefeltsveien kan bygges opp til 15.000. Det kan fortsatt bygges firefelts ned til 12.000, for eksempel på strekninger med høy utfartstrafikk eller høy tungbiltrafikk.

Det åpnes for at det bygges noe faerre veier med fire felt – men når de først bygges, så bygges disse med samme bredde som før. Endringene i veinormalen vil kunne gjøre oss i stand til å prioritere flere gode to- og trefeltsveier med midtdeler og forbikjøringsfelt der det er størst behov for det, og hvor det vil gi aller størst gevinst for trafikksikkerheten til de reisende.

Nok en gang er det foreslått et nytt verneområde i Nordreisa kommune. Kommunen vår er en foregangskommune når det gjelder vern og hensyn til natur, men denne gangen skaper forslaget mer eller mindre hissige reaksjoner hos lokalbefolkningen. Det kan vi på mange måter forstå.

Området det dreier seg om strekker seg fra grensen til Reisa nasjonalpark ved Sieimma og nordover til Saraelv og er foreslått regulert innen vernekategorien «naturreservat». Arealet dekker elva og en ca 5 km lang skogsbilvei fra Saraelv til Käyräniva. I dag benyttes området flittig av lokalbefolkningen. Det utøves naeringsvirksomhet i form av elvebåtkjøring, turister og lokale vandrer til fots og på ski og området er viktig for utøvelse av elg- og rypejakt.

Et naturreservat er definert som et område som kan ha internasjonal status, med en type natur som er truet, sårbar, sjelden, typisk eller spesiell. Videre kan naturen vaere et «økologisk funksjonsområde», eller ha spesiell vitenskapelig verdi for forskning (kilde finner man her). Det er vanskelig å forstå at området som foreslås tilfredsstiller kravene til et naturreservat.

Naturreservat er et strengere vern enn for eksempel nasjonalpark, og området kan totalfredes mot all virksomhet og ferdsel. I praksis risikerer man at all ferdsel med elvebåt fra Saraelv til Sieimma blir forbudt.

Skogsbilveien ble bygget i den hensikt å ta ut trevirke eller drive skogpleie og er finansiert av statlige midler. Veien i seg selv bidrar til å gjøre nasjonalparken mer tilgjengelig for folk flest. Om denne innlemmes i et naturreservat vil allmennhetens tilgang på Reisa nasjonalpark innskrenkes betydelig.

Vi er ikke imot vern av natur. Vern anser vi som et helt nødvendig og viktig virkemiddel for å sikre sårbare naturtyper, økosystemer og andre reelle verneverdier mot ødeleggende inngrep. Men vern er ikke gratis.

Det er at paradoks at det å bygge ned landarealer og frigi områder i sjø til hytteutbygginger, vindkraft og lakseoppdrett genererer store inntekter til kommunekassa, mens vern, som Norge også er forpliktet til, gir naermest null. Vern av natur er ikke dugnadsarbeid og skal ikke vaere gratis. Inntil en reell kompensasjonsordning er på plass, sier vi nei til nye verneområder i vår kommune.