Tar opp kampen mot «tvang – Uaktuelt å flytte oss til Tro Sflytting»: msdalen
Et høringsforslag om å avvikle flere studier ved Nord-Troms videregående skole skaper harme. Nå bretter flere ermene opp og gjør seg klare til å kjempe med nebb og klør.
– Jeg tenker at det ikke skal skje. Det er uaktuelt å flytte oss til Tromsdalen.
Det sier 16 år gamle Emilie Stabell fra Skjervøy, førsteårselev på idrettsfag ved NordTroms videregående skole i Nordreisa.
Mandag ble det klart at Troms og Finnmark fylkeskommune ønsker å gjøre endringer på studietilbudet ved NordTroms videregående skole.
I et høringsdokument kommer det fram at man ønsker å avvikle alle klassetrinn for idrettsfag og at nåvaerende elever vil bli flyttet til Tromsdalen vgs. fra og med skoleåret 2024/2025.
I tillegg ønsker man å erstatte den suksessrike vekslingsmodellen for vg2 helsearbeiderfag og vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag, samt avvikle vg2 informasjonsteknologi.
Dette begrunnes med at en reduksjon i klasser vil gi bedre oppfylling i andre klasser og med dette også imøtekomme et behov for økonomisk innsparing.
Men forslaget møter både harme og kampvilje hos elever og laerere i Nordreisa.
– Det er noe av det dummeste jeg har hørt. Det er faelt at de har tenkt å legge ned en linje som er så populaer og viktig å ha her, sier tredjeårselev på idrettsfag Emma Thomassen (18).
En evig kamp
Knut Olav Rønsen er laerer på idrettsfag og seksjonsleder for idrett ved Nord-Troms vgs.
Han reagerer på at fylkeskommunen skal spare penger, for så å gi regningen til elevene som ut i et påbegynt studieløp risikerer å måtte flytte til Tromsø.
– Det er greit at det bare er et forslag, men når man legger ut et slikt forslag og sier at det ikke er noe problem, det er bare å flytte til Tromsø, så provoserer det ganske mye og det provoserer elevene.
Rønsen stusser også over den nye tildelingsmodellen som sier at en klasse bør ha 30 elever for å vaere levedyktig:
– Vi har hatt 15 plasser i klassene i utgangspunktet. Og vi
har totalt 46 elever, så vi er flere enn det som er antall plasser. Men så kommer det en ny tildelingsmodell som vi ikke har hørt om før nå, som sier at det må vaere 30 elever i hver klasse - da blir det vanskelig å fylle opp i distriktet, det er kun i de store byene det vil fungere.
Rønsen, som har vaert med å kjempe for idrettslinjas eksistens utallige ganger siden 2012, sier det er én ting fylkeskommunen til stadighet overser.
Nemlig at elever fra idrettslinja og skilinja (som er en landslinje og utenfor fylkeskommunens budsjett) deler mange av de samme fagene:
– Da fyller man bortimot 30 plasser, som er en full klasse. Det er i matte, norsk, engelsk og alle fellesfagene, sier han.
Send Tromsdalen hit!
Samtlige av elevene fra idrettslinja som Framtid i Nord møter er bekymret over at de kanskje må flytte til Tromsø.
De er blant annet bekymret over om de finner boplass, spesielt siden bortimot 30 elever (avgangsklassen blir ikke påvirket av dette) fra idrettslinja i Nordreisa risikerer å måtte flytte til Tromsdalen.
Flere er bekymret over trang økonomi og egen psykisk helse om de plutselig må flytte hjemmefra og et trygt og godt skolemiljø, som de skryter uhemmet av.
Også fraflytting fra NordTroms bekymrer flere. Noen sier de vil hoppe av studiet om forslaget blir et faktum.
– Man blir frustrert. Vi har et veldig godt samhold her, sier andreårselev ved idrettslinja Aslaug Marie Henriksen (17).
– Hvis man flytter bort får man også en dårligere tilknytning
til hjemplassen. Kanskje man ikke har lyst å komme tilbake når man blir eldre. Det er veldig dårlig for distriktet å legge ned, og så blir det et veldig mye dårligere tilbud for elevene som kommer etter oss, sier hun.
Henriksen undrer seg over hvorfor ikke elevene fra Tromsdalen kan komme til Nordreisa? Ettersom de også går med «halve klasser», sier hun.
– Det er mer tilrettelagt for dem å flytte hit, og billigere å bo er det også, mener Henriksen.
– Vi er like mye verdt som elevene i Tromsø
Laererne Knut Olav Rønsen og Ingrid Bråstad Nilssen bekymrer seg for gjennomføringsgraden til elevene om de blir «tvangsflyttet».
– Det er ganske tydelig at det å få bo hjemme lengst mulig, få oppfølging av foreldre, ha naer tilknytning til idrettslag rundt det er mange faktorer som blir borte, og gjennomføringsgraden er jeg 100 prosent sikker på vil gå rett ned om dem må flytte til Tromsø. Det er veldig lite gjennomtenkt, selv om jeg skjønner tankegangen bak den tildelingsmodellen, men det er ikke noe som fungerer i NordTroms, sier Rønsen.
Bråstad Nilssen mener en slik avgjørelse potensielt vil kunne få ringvirkninger langt utover skolens tilbud om elevene forsvinner fra lokalsamfunnet:
– Det kommer til å merkes i fotball, håndball og hvor enn dem tilhører, ikke bare i Nordreisa, men i Kåfjord, Kvaenangen, Skjervøy, det vil merkes som aktive utøvere, men elevene er også ressurspersoner og har trenerroller. Så det vil bety at man kanskje ikke har junioreller seniortilbud i de idrettene. Så det har store ringvirkninger.
– Hvis man ser på FNs baerekraftsmål, så skal lokalsamfunn ha samme muligheter som byene, understreker Rønsen.
– Vi er like mye verdt som elevene i Tromsø, skyter Emma Thomassen (18) inn.
– Synes det er dumt
Også vekslingsmodellen for vg2 helsearbeiderfag og vg2 barneog ungdomsarbeiderfag vil bli erstattet, om forslaget i høringsdokumentet blir en realitet.
Her er det foreslått å avvikle vekslingsmodellen for så å gå over til et ordinaert studieløp for vg2 helsearbeiderfag, hvor utdanning og laerlingtida er adskilt, og ikke vekselvis som vekslingsmodellen er bygd på.
I tillegg er det foreslått å avvikle barne- og ungdomsarbeiderfaget i sin helhet.
– De vil ha folk til NordTroms, og da synes jeg det er dumt om de skal ta bort den her muligheten. For det er veldig fint at vi kan vaere laerlinger samtidig som vi går på skolen, sier Tomine Tyldum (17) fra Skjervøy, elev på vg2 helsearbeiderfag og laerling hos Skjervøy sykestue og sykehjem.
Skreddersydd for Nord-Troms
Vekslingsmodellen er skreddersydd for Nord-Troms, forteller Ingrid Solvang, laerer og seksjonsleder for helse- og oppvekstfag ved Nord-Troms vgs.
Solvang forklarer at modellen ble lagd i 2015 fordi mange elever ikke fikk laerlingplasser og dermed begynte i andre jobber.
– Når ingen fikk laerlingplass, ble det stopp. Ingen fikk fullført utdanningen.
Men etter at vekslingsmodellen ble til, hvor man veksler mellom skole og praksis under hele studieløpet, ble det fart på antall laerlingplasser.
– Det gjorde at vi fikk 45 laerlingplasser i Nord-Troms, det revolusjonerte hele NordTroms og gjorde at vi fikk flere arbeidere i barnehager, skoler og ikke minst på sykehjem - og vi vet det er et skrikende behov både innen helse, omsorg og oppvekst, sier Solvang.
– Vi vet ingenting
Amalie Isaksen (18) fra Skjervøy, Suthasini Rueanphimai (17) fra Nordreisa og Tomine Tyldum (17) fra Skjervøy er nå dermed bekymret over hva som skjer med deres studieløp.
For om vekslingsmodellen forsvinner, hva skjer med resten av skolegangen deres? Må de flytte til en ny plass for å fortsette? Får de gå ferdig det de har begynt på? Må de starte videregående skole på nytt?
– Vi vet ingenting, sier Tomine.
Hun understreker at alle tre ser for seg en fremtid i NordTroms - enn så lenge.
– Hvis ikke hadde vi ikke valgt dette studiet. Hadde vi hatt lyst å flytte så hadde vi allerede gjort det.
Dyrebare laerlinger
Torkel Hestsveen er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet.
Hestsveen forteller om en videregående skole som sender
ut dyrebare laerlinger fra fag som informasjonsteknologi og helse- og oppvekst til mange av kommunene i Nord-Troms.
– Jeg er redd for at vi ikke får så mange elever som gjennomfører om de må dra til Tromsø. Så vil politikerne spørre: Hvorfor går det så dårlig?
– Kanskje er det noen politikere som bør skjaere gjennom å si at dette bør vi ta oss råd til. Jeg tror mange vil få problemer med å få seg fagbrev, god utdannelse og må flytte på seg. Frafallet av elever fra NordTroms er jeg ganske sikker på vil gå opp, sier Hestsveen.
Jobber med høringsuttalelse
Rektor ved Nord-Troms videregående skole, Tine Klevstad,
sier hun registrerer at kompetanseetatens forslag vil få store konsekvenser for elever i regionen:
– Opp mot 60 elever må ut av Nord-Troms for å få en videregående opplaering innenfor sine ønsker. Vi jobber nå med en høringsuttalelse som vil synliggjøre konsekvensene for våre elever, våre ansatte, vår skole og vår region hvis dette blir politisk vedtatt, sier hun.
– Ikke mitt forslag
I høringsdokumentet fra fylkeskommunen bruker man ordlyden å gjøre et studie «ikke søkbart», om ovennevnte studielinjer.
Noe som i praksis betyr å
legge det ned, forteller fylkesråd for kunnskap og integrering, Bjarne Rohde (SV).
– I alle fall for en stund. Men så har det en tendens til å bli permanent når man først gjør det sånn, sier han.
– Men det er viktig å understreke at dette er den administrative høringen som er lagt ut, vi har ikke begynt å behandle det politisk enda, så det er ikke mitt forslag, for å si det sånn.
Forslagene er lagt ut på høring med høringsfrist 27. oktober.