- Første gang du ser et operert Bryst?
Vi gjetter at svaret ditt er «nei». For takket vaere kvinner som disse, er brystkreft en kvinnesykdom folk faktisk vet noe om.
Vitenskapen rundt kvinnehelse er full av hull. Det er forsket mye mer på sykdommer der det er flest menn som rammes. Det gjør at vi fortsatt vet for lite om kvinnehelse, og fører til at noen kvinner får altfor dårlig helsehjelp. Men det finnes et unntak, der pilen virkelig peker i riktig retning:
Historien om brystkreft er en helt uvanlig en.
Flere overlever. Over 300 kvinner som overlever brystkreft i år, ville trolig mistet livet for 20 år siden. Mye takket vaere forskning, har vi funnet måter å oppdage og behandle brystkreft på, som gjør at langt flere overlever i dag. Faktisk så mange som 9 av 10. Tenk hvor mange mødre, søstre, kjaerester og venner som får leve videre på grunn av denne utviklingen, hvor mange som berøres hvert eneste år!
Det er ikke tilfeldig at brystkreft er blitt en suksesshistorie som virkelig viser hvordan forskning redder og
forbedrer liv. Rosa Sløyfeaksjonen har samlet Norge til felles dugnad, og gjennom 25 år har aksjonen samlet tusenvis av støttespillere rundt om i hele landet. Det har vaert alt fra vaffelsalg og basarer til kommersielle partnerskap med noen av Norges største bedrifter. Alle forent under målet om å gjøre en forskjell. Til sammen har denne felles dugnaden skapt oppmerksomhet rundt sykdommen, og samlet inn 415 millioner kroner til forskning. Det er et resultat som mangler sidestykke!
Denne enorme summen er samlet inn med et helt spesielt engasjement. Vi pleier å
si at vi farger landet rosa, og det gjør vi virkelig. Over 20 000 deltar i Rosa Sløyfe-løp, bygg- og landemerker farges rosa og sløyfen baeres på Tskjorter, dressjakker og kjoler over hele landet. Naeringslivet bidrar med donasjoner og kampanjer, og sterke og modige kvinner står frem og forteller sin historie.
Rosa Sløyfe er kvinnefrigjøring. Utallige modige kvinner har gjennom årene stått frem og vist hvordan brystkreften har endret kroppene deres. Bryst som er fjernet, bryst med arr og bryst med teip over store operasjonssår. De har stått frem med glattbarbert hode etter cellegift-behandling,
og delt sine erfaringer på godt og vondt. De har sprengt grenser, fjernet tabuer og gitt tilhørighet og styrke til andre i samme situasjon. Vi andre – kvinner og menn – har vist vår solidaritet gjennom å gå med den rosa sløyfen og støttet aksjonen i 25 år.
Kvinnen til venstre i bildet heter Kirsten. Hun lever med uhelbredelig kreft. Forskning har bidratt til at hun får medisiner som gir henne mer tid sammen med barn og barnebarn, men en dag vil disse slutte å virke. For Kirsten er det derfor livsviktig at det alltid skal finnes en ny medisin å prøve når en annen slutter å virke. Hun gjør det helt ty
enorme velferdsproblemer for kyllingene. Fra livets første dag er den lille kyllingen på vei inn i et liv fylt med lidelse på grunn av den raske veksten. Problemet er anerkjent av faginstanser internasjonalt, og nå også i økende grad her i Norge. Mattilsynet, som har ansvar for å overvåke dyrevelferden i Norge, går nå ut mot hurtigvoksende kylling og anbefaler en overgang til sunnere raser.
I innspillet til den nye dyrevelferdsmeldingen skriver Mattilsynet: «Det brukes slaktekylling som vokser for hurtig. Hurtig vekst har lenge gitt store velferdsproblemer for slaktekyllinger. Det finnes mer saktevoksende hybrider i norsk produksjon, som viser bedre velferdsresultater enn de hurtigvoksende. Dyreholdere bør motiveres til å gå over til raser med lavere veksthastighet og mindre omfattende helse- og velferdsutfordringer».
Mattilsynet føyer seg dermed inn i rekken som mener at hurdelig hvorfor vi må fortsette å forske på brystkreft. Vi trenger flere innovative behandlinger, slik at hun og de andre som er rammet av de mest alvorlige formene for brystkreft, får leve videre. Modige kvinner som Kirsten bidrar til at flere kvinner følger med på egne bryster, og at vi som samfunn bedre forstår hvordan sykdommen preger. Modige kvinner som Kirsten redder liv.
Tusen takk til alle som stiller opp for Rosa Sløyfe, store og små, med lite eller mye. Uten dere hadde vi ikke fått til så mye som vi gjør. Sammen har vi fått mer kunnskap og bedre behandling, slik at ni av ti i dag overlever en brystkreftdiagnose. Håpet for fremtiden er stort. Håpet for fremtiden er at alle overlever.» tigvoksende kylling må avvikles. Nylig gikk også Rådet for dyreetikk ut og sa at Ross 308 må fjernes fra markedet. EUs mattilsyn, EFSA, har i 2023 publisert en vitenskapelig uttalelse om velferd i slaktekyllingproduksjon. En av rapportens hovedanbefalinger er at det kun bør anvendes sakterevoksende kyllingraser. Stadig flere dagligvarekjeder verden over forplikter seg til å bruke mer saktevoksende raser.
I Norge er det fremdeles slik at de fleste kyllingene du finner i butikken, anslagsvis 55 millioner, er av den hurtigvoksende rasen Ross 308. Men vi vet at endring er mulig. Flere produsenter har allerede byttet til sunnere raser som vokser saktere. Dette er både er mulig og lønnsomt, og positivt for både bønder og dyr.
Likevel nøler de største aktørene. Verken NorgesGruppen, med butikkene Kiwi, Meny, Joker og Spar, eller storprodusenten Nortura har satt en sluttdato for denne rasen, til tross for at de er klar over de store dyrevelferdsutfordringene.
Dyrevernalliansen arbeider for et mer dyrevennlig landbruk. Vi oppfordrer Kiwi og og Nortura til å ta Mattilsynets ord på alvor - det er ingen fremtid for hurtigvoksende kylling i det norske markedet.