- Kjernekraft eller vindkraft i nord?

Kommunikasjonssjefen for Troms Kraft, Inger Johnsen, skriver nylig at vindkraft er løsningen for Nord-Norge. La oss aller først se på produksjon av all vindkraft i N04, og da ser vi at den varierer svaert mye – helt ned i 0 til tider. Vindkraft gir ingen produksjon som er å stole på, som igjen betyr at man trenger annen produksjon som skal tette hullene etter vindkraften. Hvor skal den komme fra? Linjeutbygging sørover med de store overførselstapene det gir og ødelagt natur? Det er også langt fra sikkert det blir så mye å hente av kraft andre steder også da Kiruna har store planer.

Hun kommer med de vanlige innsigelsene mot kjernekraft, som jeg kort bare vil imøtegå. Emiratene, som aldri har hatt noe med kjernekraft å gjøre før, har sammen med KEPCO bygget 4 stk APR1400 kjernekraftverk på 12 år med en årsproduksjon på 45 TWh og med en levetid på over 65 år. Det er omtrent fire ganger mer enn all vindkraft i Norge bygget over 20 år med en levetid på kun 20 år.

Det interessante er at kostnaden til Emiratene er omtrent 300 mrd kroner. Samtidig har Pareto estimert at det vil koste 420 mrd kroner å løse energi-gapet på 40 TWh/år identifisert av Energikommisjonen i Norge. Kjernekraft bygges altså mye fortere og billigere enn vindkraft over fjell og myr, med kraftnett over dal, fjord og hei. Plan for dekommisjonering utarbeides nå. Hva er planen for vindkraft i Norge?

Emiratene har også ekstremt gode solforhold. Likevel bygger de kjernekraft. Det er fordi de vet at det er ingen som kan bygge industri på variabel kraft – 100% pålitelighet er et ufravikelig krav. Til mange formål er derfor fornybarkraft ikke å anse som fullverdige løsninger. De trenger mye backup og kostnadene med dette må inkluderes, noe man sjeldent regner med. Det er ironisk at naturgass er den viktigste balanse/backup kraften i 26 OECD land til fornybarenergi. Det øker klimautslippene fra fornybarenergien vesentlig.

Når det gjelder avfall skriver Department of Energy i USA at alt det sivile kjernefysiske avfallet i USA siden 1960 vil dekke en fotballbane, 10 meter høyt. I tillegg har Department of Energy i USA lagt ut enkel og pedagogisk informasjon om avfall. Det mange kaller avfall er restmateriale der over 90% av energien er tilbake. Dette vil vaere brensel for flere av de moderne kjernekraftreaktorene som nå kommer. Det amerikanske restmateriale vaere nok til å drive hele USA i 60 år, eller Norge i over 6000 år. I gjennomsnitt koster avfall og dekommisjonering 5 øre/kWh – mer er det ikke. Reuters har laget en utrolig god og pedagogisk gjennomgang av alt som har med tradisjonell kjernekraft å gjøre, og professor Calabrese på MIT sin videoserie om stråling er også svaert opplysende.

Undertegnede har publisert en analyse av Melkøya i International Journal of Sustainable Energy. En kjernekraftløsning for Hammerfest/Melkøya vil koste omtrent halvparten av vindkraftalternativet samt at vindkraftalternativet vil vaere sterkt prisdrivende i N04. Det vil sannsynligvis gå ut over alle andre fordi anlegget vil trenge deler av vannkraften i over 2700 timer i året selv om man bygger ut 670 MW mer vindkraft i N04 med tilhørende linjenett. Det betyr også at gasskraftverket på Melkøya vil måtte går mer eller mindre store deler av året – hva er da poenget?

Slik at Inger Johnsen har rett i at det finnes ingen enkle valg – alle valg har sine risikoelementer. Da må vi i alle fall begynne med å laere av alt som er gjort andre steder før man bestemmer seg for en løsning som bevislig ikke vil gi noe som helst til Nord-Norge annet enn høyere kostnader.

Slik det ligger an nå, er elektrifiseringen av Melkøya noe av det verste man kan gjøre fordi å utvikle kraftsystemet tar tid – tid man ikke har brukt i fortiden. Nord-Norge er derfor ikke i en posisjon til å øke kraftforbruket vesentlig og den eneste kraftkilden som kan endre dette er kjernekraft – og inntil den er på plass må alle gode, kraftkrevende ideer stanses.