Folkemøte om ny barneskole: – Vi ønsker en bred prosess videre
Skjervøy kommune skal ta mange med på råd når de skal bygge ny barneskole.
For selv om det i flere år har vaert et krav fra mange hold, også fra politikere, om at det haster veldig med en ny barneskole på Skjervøy, så ønsker kommunen en grundig prosess. Det understreker Silja Karlsen, som er kommunens prosjektleder i den innledende «innsikts- og idéfasen».
Vi har engasjert et firma, Plenum tjenestedesign, som skal hjelpe oss i prosessen. De skal jobbe i fem-seks måneder og lage et kunnskapsgrunnlag som skal hjelpe oss å velge retning i forhold til utformingen av den nye barneskolen, sier Karlsen.
Helt nytt?
Hun er klar over at mange er utålmodige med å få gjort noe med barneskolen, hvis eldste del er bygd på tidlig femtitall og er i ganske sjaber forfatning.
– Vi har det selvsagt travelt, vi også. Men allikevel er det viktig at vi tar et steg tilbake slik at vi får oversikten. Det tror jeg vil hjelpe oss i det videre løpet. Det handler blant annet om å skaffe seg kunnskap om det er noe av bygget som kan brukes videre eller om alt skal rives. Bestillingen fra politikerne er ikke at det nødvendigvis skal bygges nytt. Det kan også vaere snakk om gjenbruk av bygg, sier Karlsen.
Det politikerne imidlertid har besluttet, er at barneskolen skal ligge på samme sted som den ligger nå - på oversiden av idrettshallen og ungdomsskolen. Karlsen peker på at det er viktig for kommunen at alle parter får sagt sitt om et så stort og viktig prosjekt som ny barneskole.
– Metodikken er sånn ja; at den skal vaere veldig bred og utadrettet i starten, og så skal det snevres inn etter hvert, sier Karlsen.
Folkemøte
Dermed blir det folkemøte 1. november om skolen.
– Vi vet at det er stor interesse rundt skolen og skolebygget. Det har vaert debattert i valgkampen og blir stadig trukket fram i artikler og leserinnlegg,
i tillegg til at kommunen skal ha et eget møte med de ansatte på barneskolen dagen før. Elevene skal også involveres, men Karlsen er opptatt av at prosessen ikke skal overskygges av en haug med drømmer og ønsker.
– Vi er ikke så opptatt av «luftslott»-ideer. Vi tenker mer praktisk. Vi ønsker mer klarhet i hva behovene er og da må vi lytte til alle som er tilknyttet skolen - både laerere, elever og andre ansatte. Og da må man se på hvordan ting gjøres på skolen i dag, og gjennom det finne ut hva man har bruk for på en ny skole. Så skal det selvsagt vaere lov å vaere litt visjonaer også, men vi må passe på å beholde bakkekontakten og se hva som er mulig og realistisk. Prislappen på prosjektet har jo mye å si, sier Karlsen, og nevner ett moment spesifikt:
– Det kan jo hende at noen har noen gode ideer om hva skolebygget kan brukes til etter klokken 16.00. I dag brukes skolen i noen grad etter skoletid, men som oftest står det tomt. Men når man først skal investere så mye i et nytt skolebygg så er det kanskje mulig å legge andre funksjoner inn i det også slik at man kan få mer aktivitet.