Første signering til Goroso: - De appellerer til både voksne og unge
Velkjente Vassendgutane er bekreftet som første trekkplaster på Gorosofestivalen 2024.
Jørn Cato Angell i Gorosofestivalen er fornøyd med den første bookingen til neste års festival.
– Ja, jeg tror det blir veldig bra. Vassendgutane kommer til å skape liv og røre. Det er et stort navn, som passer godt for Nordreisa. Det appellerer til både voksne og unge og det er det ikke alle band som gjør, sier Angell.
Flere navn
Han sier at festivalen kommer til å slippe flere navn de kommende månedene.
– Det kommer til å gå slag i slag fram mot jul, ja. Tanken er jo at festivalpass kan vaere en fin julegave og da er det greit at vi har noen navn klare, sier Angell.
Vassendgutane har spilt på Skarvenfestivalen på Skjervøy tidligere, men ikke på Gorosofestivalen.
– Vi prøvde å få dem til Nordreisa i år, men da lyktes vi ikke. Men til neste år er de på plass, sier Angell.
Tromsø også
Bandet fra Ørsta spiller også på nykommeren Tromsø Countryfestival i midten av juli, men Angell tror ikke det får så mye å si for Gorosofestivalen - som går første helga i august.
– Det er en helt annen festival, så jeg tror ikke vi og dem linkes opp mot hverandre. Det kommer til å gå bra, sier Angell, som samtidig medgir at det må
jobbes litt for å sikre seg band med bred appell.
– Ja, spesielt popartister må vi se bredt for å finne, slik at vi
får en fin miks på festivalen - noe for de voksne og noe for de unge. Og da ser vi også til utlandet, selv om kronekursen gjør det utfordrende økonomisk. Men vi skal i alle fall prøve, lover Angell.
3.000 pluss?
Gorosofestivalen 2023, med navn som Tix, CC Cowboys, Julie Bergan, Tungevaag og Backstreet Girls hadde rundt 3.000 tilskuere fredagen og rundt det samme på lørdagen. Angell setter ikke målet for 2024 noe lavere.
– Nei, vi satser på det samme i 2024. Vi var veldig fornøyd med oppmøtet i 2023, men det må gjerne komme enda litt flere til neste år. Det er plass på selve festivalen, selv om vi må jobbe mer med festivalcampingen. For der ble det vel overfylt med biler i år, sier Angell.
Det er gjort til sammen 17 tildelinger i denne runden, med en samlet sum på 2 698 000 kroner. Det gir et gjennomsnitt på 159 000 kroner til de prosjektene som har fått støtte.
Blant de heldige mottakerne var Kvääninuoret, som fikk full pott på 180 000 kroner til prosjektet «Kvensk språk i aktiv bruk», Kåfjord kulturskole har fått 120 000 kroner til kvensk språkdusj i barnehagene, og Eira Söderholm har fått innvilget 400 000 kroner til prosjektet «Aikamatka – Kvensk lesebok for kvenskstudenter og alle andre.»
– Dette er vi veldig glade for. Vi har en 40 prosent stilling til språkdusj, og denne summen dekker om lag halvparten. Vi har flere søknader ute og krysser fingrene for at det blir fullfinansiert, slik at vi kan fortsette det gode arbeidet og også utvikle prosjektet. Det sier Siw Helene Adolfsen som er kulturskolerektor i Kåfjord kommune.
Til sammen fikk 15 søknader avslag i denne runden.
Blant de som fikk avslag finner vi Kainun institutti – Kvensk institutt, nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, som fikk avslått tre søknader til en samlet sum av kroner 2 020 000, der blant annet 270 000 kroner var ment til «sikring av fotodokumentasjon av kvensk byggeskikk – Alf Einar Hansens fotoarkiv.»
– Vi konstaterer at vi ikke fikk tilskudd til prosjekter denne gangen heller, sier daglig leder Hilde Skanke i en kort kommentar til Ruijan Kaiku.