Slik vil Hans Olav (47) v – Vi skal vaere en hub a
Men ett satsingsområde er han fast bestemt på å ha en rolle i.
Gamle Boreal Offshore AS, som i fjor høst byttet navn til Tschudi Marine Services AS, har brukt det siste året til å komme seg på beina igjen.
Eierstrukturen er lagt om, og selskapet ser seg nå rundt etter både arbeidsoppgaver og fremtidige partnere.
Det forteller daglig leder Hans Olav Henriksen (47), som ukependler fra Tromsø til Skjervøy i jobben.
– En hub av tjenester
Selskapet har allerede flere bein å stå på. I verkstedhallen de disponerer, sveiser estlenderen Toomas Horn nå ferdig en utvidelse av sløyelinja til det lokale fiskemottaket.
Maskinen, som kutter og sløyer fisk, er spesialtilpasset og tegnet av selskapet selv.
– Ordet nisje er kanskje det som beskriver oss best. Vi gjør veldig mye «one of», som også er en del av konsernets konsept. Vi skal vaere en hub av tjenester, der vi enten benytter oss av det vi kan selv, bruker tjenester internt fra konsernet, eller går ut til samarbeidspartnere rundt oss. Slik får kunden en mer sømløs levering av sitt produkt, forklarer Henriksen.
Tjenestene de leverer skal i hovedsak rette seg inn mot fiskeri- og havbruksnaeringen i regionen. Her kan de både tegne, designe, reparere og produsere produkter.
– Akkurat nå har vi to prosjekter til som vi jobber på, også begynner vi å få mer dropins av kunder. I september var det faktisk reparasjon av anleggsmaskiner vi gjorde mest av. Det er også arbeid vi tar når vi har anledning, sier han.
«Let’s go»
47-åringen har ikke bodd hjemme på Skjervøy siden midten av 90-tallet. Men da han plutselig ble spurt om han ville videreutvikle selskapet, eid av familierederiet til Felix Tschudi, kunne han ikke si nei.
Det viste seg nemlig raskt at selskapets verdier klaffet med hans:
– Jeg ble tatt veldig godt imot og tenkte at med et sånt gjeng i ryggen, der jeg kan dra hjem og prøve å bygge opp noe hjemme på Skjervøy, det er kult. Forespørselen kom veldig uventet, men etter å ha tenkt meg om finnes det ingenting kulere. Da var det bare «let’s go», forteller han.
Karibien og Afrika
I mer enn 25 år har Henriksen hatt verden som sin arbeidsplass, med titler som blant annet overstyrmann og kaptein.
Han har bakgrunn fra cruiseskip i Karibien, i offshorebransjen blant annet i India og fra konstruksjonsskip utenfor Vest-Afrika.
De siste seks årene jobbet han som personalsjef i Hurtigruten hvor han på det meste hadde ansvaret for 3200 ansatte. – Det føles godt å vaere tilbake på Skjervøy, og ikke bare på besøk, men her for å bidra til å skape noe. Det er den største motivasjonen. Men det handler også om de små tingene, som å handle på butikken etter jobb, der man møter de samme folkene man kanskje diskuterte en case med tidligere på dagen. Det er små forhold, og en helt annen måte å drive business på enn jeg er vant til.
– Her er det ett handshake også gjør man jobben, ler han.
Han er klar på at variasjonen et selskap på et lite sted gir, for en rastløs fyr som han selv, er alfa omega.
– Jeg liker å holde på med ting, ikke bare sitte foran PCen. Nå rett før du kom drev jeg og lastet opp jernplater fra Tirpitz, som vi har kuttet opp for en kunde til gjenbruk. Jeg kan ha dager der jeg kommer inn på kontoret og regner på millionkontrakter for konsernet i en annen sammenheng, før jeg i neste øyeblikk scanner ut en regning på 16 kroner for to bolter, humrer han.
Ny naering: – Vi skal vaere der
Parallelt med at selskapet har knyttet til seg tre-fire leverandører og partnere i Skjervøy, ser de nå på muligheten for å drive storskalaproduksjon av noe.
Det må vaere noe som ifølge Henriksen, gir dem «smør på skiva».
– Vi tenker serieproduksjon av noe, og bruker mye tid på å prate med andre om hva det kan vaere, både produsenter eller kunder som trenger utstyr. Vi søker ganske bredt, men ser for oss å finne noe som vi kan produsere og levere sjømatnaeringa i nord, som de i dag enten kjøper sørfra eller fra utlandet, sier han.
En tomt like bak dagens verkstedhall kan bli deres om kort tid.
– Her planlegger vi en hall på tusen kvadratmeter til formålet, sier han.
Og det er saerlig ett satsingsområde som peker seg ut. Henriksen er nemlig klokkeklar på at de ønsker en rolle i dyrking og høsting av tang og tare.
– Vi har enda ikke tatt noen avgjørelse på hvor vi skal vaere i dette bildet, men vi skal vaere der. Tang og tare er det mest spennende som skjer innen matproduksjon i sjøen, etter mitt syn, og noe av det viktigste Norge skal holde på med de neste årene, påstår han.
Han nevner baerekraftig matproduksjon som én åpenbar grunn, men mener tang- og tareproduksjonen kan gi bedre vekstvilkår – og kanskje fiskefôr for oppdrettslaksen. Co2fangst i storhavet kan vaere et annet alternativ.
Selskapet har meldt seg inn i alle forum som skal gi dem mer kunnskap om temaet.
– Vi er ikke redde for å tenke stort. Kanskje kan vi kjøre dette fra A til Å.
– Du mener egen fabrikk, her på Skjervøy?
– Absolutt. Det vil ha sitt utspring på Skjervøy, men vi har også lokasjoner i Honningsvåg
og Kirkenes som kunne ha vaert aktuelle. Det som er så fantastisk her nord er lysforholdet, som gjør at taren vokser mye raskere her enn i sør. Dermed kan vi ha en produksjon som gjør dette enda mer baerekraftig, sier han.
Rekruttering: – Behovene er større i dag
Én ting han imidlertid bekymrer seg over i framtiden, er rekruttering av arbeidskraft.
I dag har bedriften tre ansatte. Men med en større produksjon slik de håper, kan arbeidsstokken fort bli på over 12 mennesker.
– Nå til å begynne med søker vi etter folk i området, men det er veldig vanskelig å få tak i kompetansen vi trenger. Hele regionen sliter med det. Behovet nå har vaert sveisere, og heldigvis er jeg så heldig at jeg har intern arbeidsformidling fra andre land i Europa, slik at jeg fort kunne få en sveiser hit. Og trenger jeg fem av dem får jeg det også, sier han.
Han legger til at han vil jo helst bruke lokale folk.
– Det neste vi skal ha er en ordentlig mekaniker, men der har jeg større tro på at vi skal finne noen her.
Han mimrer tilbake fra da han vokste opp på Skjervøy, med tre verft og rift om jobbene som platearbeidere, mekanikere og sveisere, og egne linjer til å utdanne de.
– Paradokset er at behovene er enda større i dag. Jeg har jobbet mye med rekruttering og kompetanse i de forrige jobbene mine, og kjenner godt til systemene i fylket. De er alltid for sein. Vi trenger den kompetansen vi før hadde tilgjengelig, og vi trenger den i dag.
Ønsker Moen velkommen
I så måte tror han etableringen av Moen verft, som er under etablering på Skjervøy, er enda en grunn til at folk skal bo på tettstedet i framtiden.
– Vi bor midt i matfatet og mitt i skipsleia. Og med økt aktivitet er det definitivt behov for et sånt type verft. Vi ser på Moen som en mulighet, og håper at vi som andre på Skjervøy kan bli en leverandør dit. Det blir utrolig gøy når de kommer, og et sånt konsept med den teknologien de har, det trenger regionen, sier Henriksen.